Bærum har 105 idrettslag som tilbyr aktiviteter i om lag 60 idretter. 40 prosent av befolkningen er aktive i idrettslag, mens snittet for storbykommunene er om lag 30 prosent.

Les også: Storsatsing på idrettsanlegg

Les også:  For første gang på 20 år er idretten og kommunen uenige

Samtidig ligger Bærum litt under snittet for idrettsanlegg i forhold til antall aktive.

Det er mange aktive i Bærum, blant annet fordi det er idrettstilbud og idrettsanlegg der folk bor.

De fleste anlegg er realisert gjennom det vi kaller Bærumsmodellen, som innebærer at idrettslaget fremmer forslag om anlegg, lager prosjektplan og driver prosjektet – ofte i tett samarbeid med idrettsadministrasjonen.

Finansieringen av prosjektet deles grovt sett med en tredel på idrettslaget, kommunen og statlige spillemidler.

Anlegg krever finansiering og arealer. Her er godt samarbeid mellom idretten ved idrettslagene og Bærum idrettsråd, administrasjonen og politikerne.

Bærums befolkning forventes å øke med om lag en tredel i de kommende 20–25 årene. Skal den høye idrettsaktiviteten opprettholdes, må anleggskapasiteten øke tilsvarende.

Dette vil stille store krav både til idretten og kommunen. Idretten må fremme forslag til prosjekter, drive prosjektene og finansiere sin andel. Kommunen må understøtte, bidra med arealer og finansiere sine andeler.

Bærum kommune har denne høsten lagt frem «Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2019–2022 i Bærum», samt «Handlingsprogram 2019-2022».

Høsten 2017 spilte idrettslagene inn sine forslag for perioden 2019–2022. Det foreligger mange gode forslag.

Til sammen har idrettsadministrasjonen og idrettslagene fremmet nærmere 140 prosjektforslag. Prosjektforslagene spenner fra ny svømmehall på Rud til utarbeidelse av nytt orienteringskart.

På vegne av idretten har Bærum idrettsråd prioritert mellom ulike idrettslag, ulike idretter og ulike deler av Bærum. Idrettsrådet søker å få «mest mulig idrett for pengene» og rimelig rettferdig fordeling – over tid.

Idrettens anbefaling for plan for idrettsanlegg for perioden 2019–2022 ligger i all hovedsak til grunn for det som ble vedtatt i kommunestyret.

Rådmannens forslag til handlingsprogram for perioden 2019–2022 følger opp. Her er avsatt midler til de store anleggene: Svømmehall, oppussing av Nadderud idrettsområde og utbygging Nadderud stadion samt ny friidrettsarena på Rud.

Den årlige anleggsbevilgningen for små og mellomstore anlegg er foreslått økt, samtidig som det er avsatt midler til opprydding av gummigranulat rundt kunstgressbaner og midler til anlegg av kunstgressbaner uten granulat.

Det er også avsatt midler i skoleplaner og Fornebu-planen til realisering av flerbrukshall på Eikeli videregående og Oksenøya i perioden 2019–2022.

Neste utfordringer er hall og kunstgressbane på Emma Hjorth og modernisering av Rykkinnhallen knyttet til ny Eineåsen skole.

For realisering i perioden 2023–2026 vurderes flerbrukshaller på Tårnet ungdomsskole (Fornebu) og Ballerud og Sandvika barneskoler.

Mye bra er på plass, men vi håper at høstens behandling av handlingsprogrammet skal sikre forskuttering av spillemidler til utvalgte idrettsanlegg. Dette for å redusere belastning på idrettslagene i ventetiden på tre-fire år for spillemidler.

Videre håper vi på å få øket den årlige driftsstøtten til de kunstfrosne bandybanene. Bærum er en bandykommune, klimaendringene gjør oss mer avhengig av kunstis og bandy-klubbene sliter med driften.

Arealer er en utfordring i Bærum. Den største utfordringen er arealer for idrettsanlegg i Sandvika.

Og etter mer enn 20 års arbeid av ildsjeler i respektive idrettslag er tiden nå inne for at politikerne skjærer gjennom og beslutter plassering av tennisanlegg i Østre Bærum og seilsportsenter på Fornebu.

Arealer og anlegg til idretten er investering i «det gode lokalsamfunn». Hver krone som investeres i idretten, gir masse frivillig arbeid av trenere, oppmenn, lagledere, tillitsvalgte i idrettslagene.

Dette for at barn og unge skal oppleve glede, mestringsfølelse og lagfølelse gjennom idretten.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Idretten bidrar til bedre folkehelse, og skaper nettverk og tilhørighet i lokalsamfunnet. Kort sagt: det gode samfunn!