Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

I vår medie- og nettverden skjer det stadig noe som påvirker barn til å mobbe andre barn

MOBBING: - Kanskje er vi selv en mobber som barna tar lærdom etter? Barns adferd styres av de voksne, og vi voksne har ansvar for at de unge oppdras i et miljø hvor de godtar andre, som kanskje er litt annerledes, men som er minst like gode mennesker for det, skriver innsenderen.

«Dobbelt så mye mobbing» sto det i Budstikka 11. mai.

Under dagens forhold, med mobbetendenser nesten hver dag, kan det være vanskelig å svare på hvordan vi kan få bort mobbing blant barn og unge.

Les også: Dobbelt så mye mobbing i Asker-skolen

Her er litt påfyll til «tenketanken»:

  • Ideelt sett burde voksne være eksempler på toleranse og åpenhet.
  • I vår medie- og nettverden skjer det stadig noe som påvirker barn til å mobbe andre barn.
  • Under metoo-krisen er situasjonen ikke blitt bedre. De aller minste detaljer får store oppslag og blir rene føljetonger.
  • Vi voksne tenker ikke over at det mobbes oss imellom hver dag i alle fora.
  • Politikere har lite godt å si om hverandre og skryter av alt de gjorde da de selv styrte. De burde fremheve sin egen politikk, ikke bare sverte de andres. Dette er jo også en form for mobbing og fremmer politikerforakt.
  • Vi har sett eksempler på manglende politisk folkeskikk når ti «voksne» er på hyttetur og én av uviss grunn klarer å sende en grov melding til en kvinnelig politiker.
  • Vi må tolerere å ha forskjellige meninger, uten å være simple og mobbe hverandre. Men hvordan blir vanskelige spørsmål håndtert hjemme, mens barn hører på? Kanskje bør vi begynne med oss selv og forandre våre (u) vaner? For hva er egentlig mobbing – annet enn alt fra erting til grovere sjikane? Om vi ikke har noe godt å si om andre, må vi heller la være å si noe. Kanskje er vi selv en mobber som barna tar lærdom etter? Barns adferd styres av de voksne, og vi voksne har ansvar for at de unge oppdras i et miljø hvor de godtar andre, som kanskje er litt annerledes, men som er minst like gode mennesker for det.
  • Vi er forskjellige, og vi tåler påkjenninger ulikt.
  • Det er et spørsmål om moral – og den ego-tidsalderen vi lever i, har kanskje svekket den, og de unge påvirkes av dette.
  • Det har alltid vært erting og knuffing barn imellom, selv blant søsken. Men det er ille når det sendes grove og sjikanerende meldinger med bilder ut på nettet – og som vanskelig kan fjernes. Det er ofte vår tids moderne gapestokk. Dette er et stort samfunnsproblem, og hvorfor har så mange unge selvmordsplaner og tar sitt liv i fortvilelse?
  • Det er vanskelig å leve opp i en verden full av krig, politisk uro, fattigdom og stor klasseforskjell, og hvor kapitalen styrer alt. Norge er velstående, og de fleste har god betalingsevne. Men selv om det bugner av varer i alle butikker, er det noen som føler seg utenfor: Har du ikke siste skrik med merkeklær og reklamert utstyr, blir du ofte et mobbeoffer.
  • Vi som opplevde krigen i vår ungdom, hadde lite problemer. Det var rasjonering på alt, og det lille vi fikk kjøpt, ble det satt stor pris på: Et par papirsko, forsterket med fiskeskinn, var topp, vi slapp å gå barbent. Alt gammelt tøy ble sydd om til fine nye plagg. Til «utenomting» var det lite penger, det meste gikk til hus og mat. Var det noe igjen, var det stor stas. Slik hadde de fleste det, vi var mer like, og så var det solidaritet og hjelpsomhet.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.