Hyop takker for seg

STENGT: Hyop-sjef Ulf Hafseld ved åpningen av den nå stengte hydrogenstasjonen ved Høvik kirke i desember 2017 med Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog (til venstre) og fylkespolitiker Solveig Schytz (V).

STENGT: Hyop-sjef Ulf Hafseld ved åpningen av den nå stengte hydrogenstasjonen ved Høvik kirke i desember 2017 med Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog (til venstre) og fylkespolitiker Solveig Schytz (V). Foto:

Av

En omlegging fra en energiform til en annen tar lang tid.

DEL

Historisk sett går det ofte i femtiårssykluser før de nye løsningene har tatt helt over siden disse innebærer omfattende endringer.

Les også: All ære til ansvarlige politikere

Les også: Eventyret som lar vente på seg

Les også: Hydrogen på Høvik – hva nå?

Vi er nå inne i en omlegging hvor vi skal fra fossil til fornybar energi. Mange er utålmodige og ønsker en rask overgang da vi denne gangen faktisk har veldig dårlig tid.

På grunn av de menneskeskapte klimaendringene kjemper vi mot klokka og må få til omstillingen raskere enn tidligere.

Hva kan vi så gjøre for å få opp farten?

Siden vi ikke vet eksakt hvilke løsninger vi trenger for å løse oppgaven bør vi søke ny teknologi på et bredt plan og prøve ut disse i praksis for å se om de kan hjelpe oss.

Ser de ut til å fungere, bør vi snarest mulig implementere disse.

Hyop har vært med på å få frem løsninger som kan hjelpe oss videre i utviklingen gjennom å være en pioner i innføring av hydrogen som drivstoff i Norge.

Gjennom de siste syv årene har Hyop testet ut tanking av hydrogen-drivstoff gjennom et begrenset nettverk av hydrogenstasjoner på Østlandet.

Erfaringen har vist at det er fullt mulig å kjøre på hydrogen som drivstoff på regulær basis.

Egen erfaring gjennom de siste seks årene i hydrogenbil har ikke gitt et eneste stopp i kjøringen på grunn av mangel på drivstoff.

Klimaregnskapet er meget godt, og på energisiden er det kun elbilen som har et bedre energiregnskap.

Så hydrogen er sjekket ut og funnet i orden som drivstoff.

Men en god utvikling i teknologien fra bilfabrikantene har biler de siste to-tre årene kommet i salg og kan nå kjøpes til akseptable priser.

Riktignok er det kun tre modeller i markedet i dag, og flere varianter må komme før dette blir et interessant valg for mange brukere.

Men med en rekkevidde på opp mot 70 mil på siste modell, og med tankingstid på tre-fire minutter, kan hydrogenbiler fort bli et alternativ for mange.

Myndighetene har sett dette og gitt hydrogenbilene samme insentiver som elbilene, med virkning frem til 2025.

Men det aller viktigste for å kunne velge en hydrogenbil i tiden som kommer er at det finnes et tilstrekkelig antall stasjoner for tanking godt spredt utover i landet vårt.

Der hvor elbilen fikk en flying start med at alle stikkontakter kunne brukes for lading, må det bygges stasjoner for at hydrogen skal kunne få en like stor utbredelse.

Av økonomiske grunner er det få aktører som setter i gang en slik utbygging på egen hånd. Utleggene blir for store og inntektene for små i en oppbyggingsfase.

Det gis noe støtte til investeringer fra sentralt hold og kun bidrag til drift om man etablerer en stasjon i Akershus fylke.

Siden det som eksisterer av ordninger i dag, er for lite målrettet og planlagt, er det få investorer som ønsker å gå inn på dette området.

Dette har Hyop fått merke ved at den private kapitalen man kan få inn til en slik oppgave er for begrenset til at det er mulig å få hjulene til å gå rundt.

Vi ser at det er en ubalanse mellom behov for tilskudd til drift og tilskudd til investeringer i nye stasjoner.

Enova bevilget før jul i fjor 24 millioner kroner til fire nye stasjoner.

Hyop hadde behov for en tiendedel av dette for å sikre videre drift av sine fire stasjoner, men systemet er slik lagt opp at det ikke kan gis tilskudd til drift, men kun til nye investeringer.

Dermed må Hyops fire stasjoner legges ned.

Og siden de offentlige støtteordningene er slik innrettet, og de private aktørene er nølende med å gå inn med tilstrekkelig kapital, må Hyop innstille sin virksomhet og legge ned stasjonsdriften.

Uansett vet vi som har jobbet med dette, at vi har gitt et lite, men viktig bidrag til den energiomleggingen som må til, og vårt bidrag har gjort det mulig for dem som kommer etter oss å bygge videre på vårt arbeid.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Vi takker alle som har bidratt til utviklingen så langt og håper at farten snart kan settes opp med nye aktører.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags