Så hvorfor tråkker vi ikke hardere på gasspedalen?

Les også: Hydrogenbilister ber om pengestøtte fra fylket

Les også: Kontrollutvalget ber om hydrogengranskning

Den nye rapporten fra FNs klimapanel understreker nok en gang behovet for raske og drastiske utslippskutt i alle sektorer.

For Norge, som har et så godt som fornybart energisystem på plass allerede, peker mange piler på transportsektoren:

Rundt en tredel av norske klimagassutslipp kan spores tilbake til skorsteiner til sjøs eller eksospotter langs veiene.

Selv om vi har et nybilsalg med en elbilandel som verden aldri har sett maken til, er bilparken vår i all hovedsak fortsatt fossil.

På veien mot lavutslippssamfunnet kan Norge komme til å trenge både batteri- og hydrogenelektrisk drevne kjøretøyer.

I tillegg til å støtte etablering av hurtigladestasjoner og introduksjon av batterikjøretøyer i nye segment, tilbyr Enova derfor også støtte til bygging av hydrogenfyllestasjoner og innkjøp av hydrogenbiler i proffmarkedet.

Så langt har Enova tatt sikte på å støtte om lag tre hydrogenstasjoner i året. For entusiastene fremstår dette som en noe tannløs satsing på et marked som foreløpig er langt fra konkurransedyktig og som derfor er avhengig av offentlig støtte for å komme ordentlig i gang.

Markedet for hydrogenbiler avhenger imidlertid av mer enn bare fyllestasjonene.

Her behøver vi ikke se lenger enn til vårt naboland, Danmark. De har i dag ti operative hydrogenstasjoner, noe som er nok til at halvparten av danskene har en hydrogenstasjon mindre enn halvannen mil fra hjemmet sitt.

Disse ti stasjonene er med andre ord grunnstammen i et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner. Likevel er det færre enn hundre hydrogenbiler å finne på danske veier.

Årsaken til det ligger åpenbart ikke i mangelen på fyllestasjoner.

Det største hinderet for en vekst som monner, er at det bare er noen få aktører som tilbyr hydrogenkjøretøy i dag, og at disse foreløpig leverer i meget beskjedne antall.

Årlig produseres det oppunder 70 millioner personbiler globalt. Først i fjor kom produksjonen av hydrogenbiler opp på noen tusen.

Det er heller ikke å vente at store andeler av bilene skal selges på det norske markedet. Hovedmarkedene for produsentene er i dag Japan, USA og Europa. I fjor ble det registrert 57 hydrogenbiler her til lands.

Vi er med andre ord et godt stykke unna at det er hensiktsmessig med en storstilt utrulling av hydrogenstasjoner allerede i dag.

Inntil videre er det riktige å støtte et utvalg lokale fyllepunkter som Norge kan bygge erfaringer og dra lærdommer av.

Slik kan vi redusere risikoen for videre investeringer for alle parter i hydrogenmarkedet. Dette må til for å legge til rette for en raskere vekst når tilgangen på kjøretøy etter hvert tar seg opp.

Enova ønsker å bidra til at hydrogen kan bli et reelt alternativ i norsk landtransport, men vi er samtidig opptatt av at fyllestasjonene vi støtter faktisk blir brukt.

Disse stasjonene koster jo både å bygge og å drifte. Vi ønsker derfor ikke en situasjon hvor et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner blir stående mer eller mindre ubrukt – som bautaer på feilslått virkemiddelbruk.

Den dagen vi ser at kjøretøyleverandørene er i stand til å levere biler i det volumet som skal til, skal Enova stå klare til å øke takten.

For vi er ikke ute etter å stikke kjepper i hjulene på hydrogeneventyret.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Tvert imot – vi ønsker å se til at eventyret kan få en lykkelig slutt.