Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Hvorfor lyser Kalvøybroen i oransje?

Margrethe Aspen t.v. og Janine Schaller-Bøyum og i Bærum soroptimistklubb.

FOTO: PRIVAT

Over hele verden lyses opp byggverk for en fremtid uten vold mot kvinner og jenter. Hver fjerde kvinne i Norge har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold.

Kalvøybroen er ett av mange byggverk i hele verden som lyses opp i oransje fra i dag, FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. 25. november er starten på en 16 dager lang aksjonsperiode, kalt «Orange the World». Den varer til menneskerettighetsdagen 10. desember. FNs kvinneorganisasjon UN Women står bak kampanjen som ble startet i 2008. Den oransje fargen skal representere en lysere fremtid, uten vold mot kvinner og jenter.

Vi spurte Bærum kommune om det var mulig å få lyst opp rådhuset i oransje i aksjonsperioden. De tilbød spontant å lyssette Kalvøybroen i oransje, helt gratis. Vi setter veldig stor pris på at kommunen hjelper oss til å rette oppmerksomheten på vold mot kvinner. Dette er dessverre nødvendig, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt.

35 prosent av alle kvinner i verden vil oppleve vold. I Norge har hver fjerde kvinne vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold. Vold mot kvinner skjer ofte i nære relasjoner og kan ramme kvinner uansett etnisk opprinnelse, sosial bakgrunn eller status.

Vold mot kvinner er aldri en privatsak, men et samfunnsproblem som rammer millioner av kvinner og setter utviklingen av alle samfunn tilbake. Samtidig holdes vold og overgrep skjult og er knyttet til skam og skyld.

Asker og Bærum krisesenter for eksempel tilbyr sikkerhet, råd og veiledning i vårt lokalmiljø. Det gir et gratis, trygt og midlertidig botilbud som er tilgjengelig døgnet rundt, alle dager i året. Det gis også et gratis dagtilbud med støtte, råd og veiledning.

Tallene for 2018 viser at et slikt tilbud er nødvendig og tas i bruk i vårt lokalmiljø. I fjor bodde 77 kvinner på Asker og Bærum krisesenter, dessuten 49 barn. Ifølge krisesenterleder Lene Walle er det veldig ulikt hvor lenge kvinnene bor på senteret. Det avhenger først og fremst av sikkerheten og om det er trygt nok å flytte til egen bolig. Krisesenteret opplever at politiet i Asker og Bærum er gode på familievold, og at politiet prioriterer sikkerhetsvurdering til krisesenterets brukere.

Ikke all vold mot kvinner er partnervold, selv om det er den størstedelen av det. Foreldrevold (oppdragervold), barn som utøver vold mot sine voksne foreldre, storfamilievold og søskenvold er også en problematikk de ansatte på krisesenteret ser i hverdagen sin. I 2018 var 20 prosent av angivelig voldsutøver selv en kvinne.

I 2018 hadde Asker og Bærum krisesenter også 230 dagsamtaler med kvinner. Dette er kvinner som ikke trenger å bo på senteret, enten fordi hun ikke bor sammen med voldsutøver, har ny bolig eller er i fasen hvor hun vurderer å flytte fra. Det har vært en stor økning på dagsamtaler ved krisesenteret de siste årene.

Vold må aldri ties i hjel, men snakkes om hele tiden!

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.