Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Hvorfor ikke jobbe mindre?

Mette Gulsrud sier at hun må jobbe enda hardere for at klesbutikken hennes skal lønne seg. Artikkelforfatteren mener man bør vurdere å jobbe mindre.

FOTO: KNUT BJERKE

Mette Gulsrud, som driver klesbutikken De fem hjørner på Storsenteret i Sandvika, sa til Budstikka forleden dag at «når butikker legges ned rundt deg, må man jobbe enda hardere». Hun er eier av butikken og sikkert vant til å jobbe hardt, men nå er det mange lønnstagere som får høre det samme. Konkurransen øker, vi må jobbe hardere.

Burde ikke de aller fleste av oss jobbe mindre? Jordens bærekraft tilsier at vi må produsere mindre og forbruke mindre. Mange er allerede presset så hardt i jobbene sine at det går ut over hva de tåler. Ikke minst på legekontorene opplever vi det.

Dette er gode grunner til å tenke på hva den mest innflytelsesrike økonomen i forrige århundre, John Maynard Keynes, skrev på slutten av livet sitt i 1946. I en bok om hvordan han forutså økonomien i Vesten tredve år frem i tid, skrev han at produksjonen ville fortsette å øke slik den hadde begynt å gjøre under krigen, og at arbeidstiden ville bli satt ned til 19 timer i uken i gjennomsnitt. Han forutsatte ikke den voldsomme økningen i forbruket av alle slag ting.

Hva har skjedd? Det motsatte av det Keynes spådde, en økning i forbruket og et langt mer krevende arbeidsliv. Nå har nesten hver husholdning to fulle årsinntekter. Husmødrene er så godt som borte. Den allmenne arbeidstiden ble redusert fra 48 timer inntil 1959 til 37,5 timer i 1986, men siden har arbeidskravene stort sett økt. Dette kan ikke fortsette.

Om ikke av andre grunner så krever klimaproblemene at de fleste av oss i Norge må redusere forbruket av industrivarer og energi. Det er ingen tvil lenger, klimaforandringene er menneskeskapt og har allerede nådd også oss i den forholdsvis klima-rolige Oslo-regionen.

Nå blir mange redde for arbeidsplassene sine, og det med god grunn. De velstående må ta den største reduksjonen i forbruk, det er det eneste rettferdige. Men mange truede jobber i industri og transport utføres av folk med nokså dårlig råd. Derfor er det avgjørende i klimakampen at vi får nye, grønne arbeidsplasser. De kan lage pellets av trevirke, vedlikeholde kraftverk og elektrisitetsledninger, bygge anlegg for å hente jordvarme fra bakke og sjø, rense giftstoffer og skape bedre søppelbehandling, for å nevne noen eksempler.

Nå har nesten hver husholdning to fulle årsinntekter. Husmødrene er så godt som borte.

Nest etter den truende arbeidsløsheten er selvfølgelig hovedproblemet overskuddet i næringslivet og den internasjonale konkurransen. Men ingen av delene burde være håpløse å gjøre noe med. Et godt eksempel på at det går an å lykkes, er tiltakene for å redde ozonhullene for tredve år siden. Da verdens ledere skjønte at freongassene fra spraybokser og kjøleskap økte ozonhullene raskt, slik at alt liv kunne bli svidd ned av ultrafiolett stråling, ble de enige om at freon skulle forbys. Dette ble satt ut i livet, og i dag er hullene på rask vei til å tettes.

Klimaproblemet er vanskeligere fordi næringslivets overskudd er truet. Klimaendringene går heller ikke så raskt som tapet av ozonhullene kunne gjort. Men veldig mye kan og må gjøres.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.