Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Hvordan setter vi spor?

– Vi har et ansvar for å holde minnene om de tusenvis som både ga sitt liv og som kjempet for å sette spor som gjør vår hverdag levelig, skriver innsenderen om krigsbunkeren på Fornebu.

– Vi har et ansvar for å holde minnene om de tusenvis som både ga sitt liv og som kjempet for å sette spor som gjør vår hverdag levelig, skriver innsenderen om krigsbunkeren på Fornebu.

Foto: KARL BRAANAAS

Sporene vi setter i dag, skal vi leve med i mange generasjoner.

Nylig ble en krigsbunker oppdaget under bakken på Fornebu – der krigen raste for 80 år siden. På stedet det nå skal bygges hus og leiligheter.

Løsningen på hva som bør skje med funnet, står til stryk. La meg forklare hvorfor:

Dette er et funn! Det er en unik sjanse til å lage et formidlingssenter for barn og unge på Østlandet – for vår oppvoksende slekt, der skoler og andre vil kunne få formidlet krigens grusomheter – på en plass som var en av de mest sentrale under 2. verdenskrig. 

En plass som sakte, men sikkert forvandles til en liten by på størrelse med Hamar – og med boliger og butikker som det mest sentrale midtpunkt.

Er det slik vi skal kvittere ut deres innsats for vår egen frihet?

Budstikkas leder for kort tid siden leser jeg nesten som et knefall for ønske om å «begrave hele bunkeren». Trist å lese Budstikkas behandling av saken – helt i lomma på utbygger – som ønsker å lage «stolpejakt» og enkle formidlingsposter virtuelt.

Er det dette vi skylder våre foreldre? Er det slik vi skal kvittere ut deres innsats for vår egen frihet? Vår frihet til å kunne skrive nettopp det vi ønsker – og mene det vi vil? 

Nei, vi har et ansvar for å holde minnene om de tusenvis som både ga sitt liv og som kjempet for å sette spor som gjør vår hverdag levelig.

– Denne form for trusler er uhørt, med den innflytelse byggherrer nå har fått på Fornebulandet, skriver Paal Alme.

– Denne form for trusler er uhørt, med den innflytelse byggherrer nå har fått på Fornebulandet, skriver Paal Alme.

Foto: Joakim S. Enger

Etter funnet kom kulturarvmyndighetene i Viken raskt på banen og sier klart fra om at bunkeren har nasjonal kulturminneverdi. Bærum kommune ba derfor boligbyggeren om å lage en mulighetsstudie, der man ber om en vurdering om hele eller deler av bunkeren bør og kan bevares for ettertiden.

Konklusjon: Bunkeren blir formelig «skutt ned» – kort tid etter at den er funnet – godt bevart, med benker og mye av det tekniske urørt etter 80 år.

Byggherre Obos' forslag går på å bevare og forsegle deler av bunkeren, og fjerne resten. «De mest interessante delene av det som fjernes, ønsker vi å løfte ut som et symbolsk monument, og plassere det på et egnet sted på Fornebu», er Obos' ønske ifølge en uttalelse til Budstikka.

Basert på de undersøkelser som er gjort, ønsker man å gjøre det hele til en møteplass ved en utvalgt «bit» av bunkeren – og resten som en stolpejakt på mobiltelefonen. 

Man kan være fristet til å spørre: Er verden blitt helt virtuell? Lever vi ikke i et samfunn der fysisk tilstedeværelse er vesentlig – og ikke bare den digitale? Skal vi underkaste oss den digitale opplevelsen? Skal opplevelser formidles via apper på mobiltelefonen? Dette er nok et steg i feil retning.

Bevaring av bunkersen vil ifølge Obos' ledelse føre til utsettelse av utbyggerbidraget, som blant annet skal gå til skoler, barnehager og Fornebubanen. Denne form for trusler er uhørt, med den innflytelse byggherrer nå har fått på Fornebulandet.

Se bare hva Budstikka nylig skrev: «Byggestarten for ny E18 og Fornebubanen har økt verdien på tomtene til Obos på Fornebu med 1,2 milliarder». 

Flere spør seg om noe av denne verdiøkningen vil komme Fornebu-samfunnet til gode». Det passer dårlig med trusler om ikke å ta ansvar.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.