Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Hvem skal finansiere lavere byggesaksgebyrer?

– Gamle Asker hadde lavere selvkostgrad enn Røyken og Hurum. Dette gjorde at selvkostgraden innenfor plan- og byggesak måtte økes noe, slik at den ble lik for alle i den nye kommunen. Her fra Vollen.

Foto: EIRA KJERNLIE

I Budstikka 17. september uttaler fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet seg om byggesaksgebyrene i Asker, som ble harmonisert etter sammenslåingen av Røyken, Hurum og Asker. 

Om økningen i gebyrene sier Vie at «Det er egentlig ganske trist». Videre viser hun til ny kommunelov og lovfesting av selvkost som grunnlag for gebyrene. 

Hun går så langt som å si at kommunens kontrollutvalg bør sørge for en ekstern revisjon dersom ikke gebyrene raskt går ned.

Det kan se ut som Forbrukerrådet forventer at sammenslåing av kommuner skulle gi både effektivisering og reduserte kostnader allerede fra første dag i den nye kommunen? 

At Forbrukerrådet gjennom media krever at kontrollutvalget skal gjennomføre en ekstern revisjon av en kommunal tjeneste, er sterk kost. Og det er derfor nødvendig å spørre om grunnlaget for at fagdirektøren uttaler seg i såpass sterke ordelag.

Etter sammenslåingen er gebyrsatsene samlet i et felles gebyrregulativ for den nye kommunen. Dette som en forutsetning for å tilby gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, uavhengig av hvor de bor.

Med utgangspunkt i hva det faktisk koster å produsere en tjeneste, så er selvkostgrad den andelen av produksjonskostnaden forbrukerne betaler. Settes selvkostgraden til under 100 prosent, betyr det at alle innbyggere er med på å betale en del av tjenesten, enten de bruker den eller ikke. 

Gamle Asker hadde lavere selvkostgrad enn Røyken og Hurum. Dette gjorde at selvkostgraden innenfor plan- og byggesak måtte økes noe, slik at den ble lik for alle i den nye kommunen. 

Økningen i gebyrsatsene på 14,1 prosent fra 2018 til 2020 i Nordre Asker kan altså forklares med at innbyggerne her får en noe høyere selvkostgrad enn de hadde. Selvkostgraden i de tre tidligere kommunene var i 2018: 60 prosent i Asker, 80 prosent i Røyken og 70 prosent i Hurum. 

I det nye harmoniserte gebyrregulativet for 2020 viser prognosen cirka 75 prosent selvkostgrad innen området byggesak, seksjonering, plan og oppmåling. Altså godt under 100 prosent.

Det er to måter å senke gebyrer innen et selvkostområde: 

1) Effektivisere tjenestene for å redusere kostnaden, noe vi jobber med hele tiden. Det skal sies at Asker har mange kompliserte og langvarige saker innen området, som i seg selv er kostnadsdrivende. Men effektivisering er et mål. 

2) Å subsidiere selvkostområdet fra kommunebudsjettet. Som gjør at alle innbyggerne betaler for en tjeneste som skal være selvkostfinansiert. Asker har en litt lavere kostnad for innbyggerne enn for eksempel Bærum kommune, fordi vi subsidierer mer fra andre budsjettposter.

Utover effektivisering står kommunen igjen med ren subsidiering som alternativ for å redusere selvkostgraden. Hvilke tjenesteområder bør kommunen da kutte i for å finansiere byggesakskostnadene? 

Skal vi ha færre helsesykepleiere? Færre barnehage- og grunnskolelærere? Eller skal skattene settes opp for alle, uavhengig av om de trenger disse tjenestene eller ikke?

Vi vil jobbe videre med effektivisering for å redusere kostnadene. Så må kommende budsjettprosesser vise hvilket nivå av selvkostgrad kommunestyret ønsker å prioritere.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.