Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Hva hadde livet vært uten kunst?

Lise Wulff har fått innvilget 2.500 kroner i støtte av Bærum kommune til denne installasjonen, og svarer i dette innlegget på kritikken fra Frps Truls Bergersen.Foto: LISE WULFF

Hvordan hadde livet vært uten musikk? Uten film? Uten bilder? Uten teater? Uten dans? Litt kjedelig, eller? Og ikke bare kjedelig – vi ville ha mistet kunstens viktige funksjon, i form av å skape refleksjon, bevissthet og engasjement.

Frp-kandidat Truls Bergersen lar seg tydeligvis engasjere; men dessverre ikke av kunsten. Det handler mer om penger. Det vil si; han lar seg provosere av en søknad om penger, og rakker ned på både meg og kommunen, uten å ha noen formening om søknadsbeløp eller innvilgning.

Så, da kan jeg berolige deg, Truls Bergersen, og alle andre som sitter trygt i sofaen foran kommentarfeltet og lirer av seg sarkasme og kritikk, om at søknadsbeløpet var 4.000 kr og at jeg har fått innvilget 2.500 kr.

Dette ble gjort som en symbolsk sum for å dekke noen av kostnadene, og for at kommunen skulle kunne ta del i prosjektet som en visualisering av sin satsing som klimaklok kommune. Resten av finansieringen skaffer jeg gjennom salg av kunstfoto fra verket.

Videre, når det gjelder Truls Bergersens krav om at verk finansiert av kommunen skal komme alle innbyggerne til gode: Steinen ligger i kommunens mest trafikkerte sund, på vei fra Sandvika og Høvikodden retning Middagsbukta.

I løpet av de få timene jeg så langt har jobbet på steinen, har det vært masse kommentarer og nysgjerrige spørsmål fra forbipasserende. Verket er også lett synlig fra Brønnøya. Når sommeren er over, vil mange tusen ha sett denne installasjonen. Det er jo betydelig mer enn mye annen kunst som er kjøpt inn med kommunale midler, eller antall besøkende til gallerier, som også mottar støtte.

Når sommeren er over, vil mange tusen ha sett denne installasjonen.

Når Truls Bergersen fortsetter med å kalle prosjektet et gigantisk paradoks og en forsøpling av naturen, så tar han feil også her. Det er 100 prosent ren, norsk ull som benyttes. Jeg ror til og fra øya.

Verket demonteres før garnet går i oppløsning, så det blir ikke noen søppel. Til gjengjeld rydder jeg unna masse plastsøppel som ligger i området. Og steinen tar jo ingen skade.

Så da står vi igjen med garnnøstene da, som må være det Truls Bergersen refererer til når han snakker om «å kaste bort naturressurser».

Hadde vi vært på det nivået, at det var 30 garnnøster som avgjorde klodens skjebne, så hadde jo utfordringen vært lett løsbar. Men klodens klima og naturmangfoldet har større utfordringer enn som så.  Og vi trenger jevnlige påminnelser for å få skape oppmerksomhet om at vi alle kam gjøre vårt for å ta vare på naturen. Dette prosjektet er en slik påminnelse.

Kanskje lurt, Truls Bergersen, å gjøre litt bedre research neste gang du vil score billige poeng ved å rakke ned på en kunstner og et kunstprosjekt? Eller kanskje denne lave graden av innsats for å få fakta på bordet, er representativ for hvordan du representerer Frp?

Og ikke minst hvordan du vil sette deg inn i sakene der de offentlige midlene skal fordeles? 

Eller, det er vel riktigere å si hvordan du ikke vil sette deg inn i sakene? I hvert fall tyder ditt innlegg i Budstikka den 27. juni på svært slett håndverk fra din side.

Artikkelforfatter Lise Wulff.

 
Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.