Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Husk alle Bærums-barna

Bærum er den dyreste kommunen å spille fotball i. Det er først og fremst politikernes oppgave å sikre likest mulig tilgang til dette godet, skriver innsenderen.

Foto: Knut Bjerke

I Bærum blir det å tape kampen om en plass på laget ekstra ille. Når du bor og vokser opp i Bærum gjør du det i et av verdenshistoriens beste steder. Få har hatt en høyere levestandard og bedre materielle levekår enn bæringene i 2019.

Selv vokste jeg opp i Bærum på 1990- og 2000-tallet, hadde foreldre i jobb og var trygg hjemme. Jeg fikk med meg matpakke på skolen, deltok på flere fritidsaktiviteter og holdt meg ellers unna det lille bråket som var. Sannsynligvis er det blitt enda enklere for mange siden den gang. Ifølge SSB og Nationen har 53,4 prosent av husholdningen i Bærum en formue over 4 millioner kroner. Bæringene har også den høyeste median-månedslønnen i landet, nesten 600.000 kroner i året per person.

Samtidig øker antallet fattige barn, eller «barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt». I dette tilfellet vil lavinntekt si at samlet inntekt i husholdningen er lavere enn 500.000 kroner. Dette gjelder 6,5 prosent av barna i Bærum – hele 1.685 barn.

Kjenner du noen av disse barna? Kanskje spiller de på samme fotballag som dine barn? Eller kanskje ikke. Mange barn som vokser opp i fattigdom kan nemlig ikke delta på idretts- og fritidsaktiviteter fordi foreldrene har dårlig råd. I takt med den generelle velstandsøkningen øker forventninger, ambisjoner og betalingsviljen foreldre har på vegne av sine barn. Det er på mange måter helt naturlig å unne barna en tur på treningsleir til Spania eller ønske seg kunstgress under tak for vintersesongen. Men det øker kostnadene ved å være med i idretten. Og det vil holde noen, og etter hvert flere og flere, barn utenfor.

Bærum er en av rikeste kommunene i Norge. Men også den kommunen hvor de økonomiske forskjellene mellom innbyggerne er størst, målt i inntekt, og ulikhetene øker. Dette er ikke noe å glede seg over.

Økende ulikhet kommer blant annet av at rikdom og fattigdom arves. Det er for eksempel ikke tilfeldig hvem som fullfører videregående skole og ikke. De barna som har foreldre som ikke har fullført videregående skole, har sammenlignet med andre barn, størst sannsynlighet for å ikke fullføre selv.

Innbyggerne i Bærum spiller stort sett på vinnerlaget. Da gjør det ekstra vondt å ikke få være med. Enten på det nye kunstgresset og ellers i livet. Som den internasjonalt anerkjente psykologen Keith Payne har konkludert er «følelsen av forskjell» ekstra sterk når du bor i et ressurssterkt nabolag. Alle får og forventer dyrere bursdagsgaver, boliger og kulturtilbud koster mer, alle kan gå på kafé etter skolen, eller gå på fest. Bare at det er ikke alle.

Bærum er den dyreste kommunen å spille fotball i.

Men det er jo ikke fotballen som egentlig er problemet. At klubbene leverer bedre og bedre tilbud er isolert sett bra. Det er først og fremst politikernes oppgave å sikre likest mulig tilgang til dette godet. Den politiske styringen av kommunen kan øke eller redusere følelsen av utenforskap blant dem som har minst, gjennom fritidstilbud, boliger, nabolagsutvikling og skoletilbud. Og i disse dager er det heldigvis valg.

Og så kan du som forelder tenke en gang til på om treningsleiren gå til utlandet i år.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.