Elektrisk på Vollen

VOLLENBÅTEN: Ferger som kan gå på biogass er å foretrekke fremfor elektriske hurtigbåter, skriver Emil Aall Dahle. FOTO: KARL BRAANAAS

VOLLENBÅTEN: Ferger som kan gå på biogass er å foretrekke fremfor elektriske hurtigbåter, skriver Emil Aall Dahle. FOTO: KARL BRAANAAS

Av

På Oslofjordmuseet 13. februar var stemningen elektrisk.

DEL

MeningerTemaet var elektriske hurtigbåter på fjorden. Elektriske båter var i bruk på Oslofjorden i mange tiår. Badebåtene fra Oslo til Hovedøya var populære, men ble overtatt av Oslofergene i 1950-årene. Elektriske ferger på fjorden er dermed ikke noe nytt.

Bakgrunn:

Det er to argumenter som taler imot elektrisk drift. For å unngå hyppig opplading, må batteriene være forholdsvis tunge. Dessuten må det bygges ut et opplegg for ladning. Det er jo mulig å bytte ut brukte batterier, for eksempel om natten, men dette blir tungvint.

En mer nærliggende løsning er å bruke renset, lokalt produsert renset biogass fra VEAS.

Det kom ikke frem på Vollen-møtet, men Fylkeskommunen har bevilget mange titalls millioner til VEAS for å utvikle slik biogass. Som forklart i Budstikka tidligere, fremstilles gass av lokalt bioavfall fra grønne poser, og det som etterlates i toaletter.

Det virker som om dette er ukjent for politikere, som antagelig antar at alt som begynner med «bio» kommer fra områder der regnskogen er hugget ned. Benyttes slikt sirkulert, lokalt biobrensel, kan dieselmotorer ombygges til drift med biogass, eller erstattes med biogassmotorer.

Dermed kan hurtigbåter slippe å bli lastet ned med batterier, og bli «utslippsfri». Denne muligheten ble omtalt av Tor Smaaland i Budstikka 22. februar i innlegget Full gass fra Vollen .

Men hurtigbåter i Oslofjorden har et annet problem. I Ruters utlysning av hurtigbåtsambandet Fornebu-Oslo ble det sagt fra at ruten kunne forvente å bli innstilt i inntil åtte uker hvert år på grunn av is.

Hurums ordfører: Ønsker T-banenett på fjorden

Dersom man tror at klimakrisen fører til mindre is om vinteren, tar man feil. Ved å slå opp på internett finner man at krisen fører til at det blir mildere om sommeren, og kaldere om vinteren. Allerede i dag er det fare for at en lettbygget hurtigbåt kjører inn i isflak om vinteren, blir revet opp, og synker raskt fordi skroget ikke er sterkt nok.

Som et eksempel gikk hurtigbåten «Fløyfjell» på et isflak i Gisundet i fjor vinter. Det ble slått hull i skroget, propellen ble ødelagt, men heldigvis ble det ingen katastrofe denne gangen fordi båten holdt seg flytende. Båten måtte repareres, med langt verkstedopphold, og innstilling av ruten.

Når det gjelder sikkerhet og regularitet er en langt bedre løsning er å sette inn konvensjonelle ferger av Nesoddentypen, drevet av biogass. Fergene har isklasse, og de er romslige (650 passasjerer) og komfortable. Turene tar selvsagt noe lengre tid enn med hurtigbåt, men antagelig kortere tid enn med dagens stressende reiseform på land.

Om bord får man kvalitetstid, med fjordutsikt, en kopp kaffe, og dagens avis på iPad eller mobil. Eller en hyggelig samtale. Møter kan avtales, og litt jobbing kan bli gjort unna i fred og ro.

Prøvedrift med en slik konvensjonell ferge bør kunne settes i gang nokså raskt.

Les også: Flere og mer miljøvennlige hurtigbåter


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags