Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Honnør til Fornebulandet vel

SAMBRUKSKIRKE: Sogneprest Thomas Wagle med sambrukskirkemodellen fra firmaet Einar Dahle arkitekter. – Et moderne kulturhus på Fornebu vil bli sett på med helt andre øyne enn en sambrukskirke, skriver innsenderen.

Kristendommen har en nær tusenårig historie i Norge.

De rundt 3.000 kirkene som, gjennom tidene, er bygd ut over landet, har i regelen fått ønsketomter. De er lett synlige i landskapet.

Les også: Kultur vil skape Fornebus identitet

Les også: Kirke på Fornebu

Les også: Plassering av sambrukskirke på Fornebu

Nå er kristendommen på retur. Kirkene er blitt overtallige. Samtidig har det vokst frem et stort behov for livssynsnøytrale rom.

Den første sambrukskirken fremsto i Stjørdal i 2015 – en kirke i et kulturhus – som også inneholdt et livssynsnøytralt seremonirom. I år ble det innviet et tilsvarende hus: Teglen Spikkestad kirke – og kultursenter i Røyken. Det er fortsatt vigslet kirke med kors både inne og ute, og det er her særskilt inngang til livssynsnøytralt rom.

Men sambrukskirkene fikk ikke velsignelse fra kirkens ledelse. I 2015 bestemte Kirkemøtet at livssynsnøytrale rom ikke skulle være del av en vigslet kirke. Kirken skulle fortsatt være et eget bygg.

1. juni oppfordret undertegnede, derimot, via Budstikka, bæringene til å videreutvikle modellen for sambrukskirke på Fornebu.

Stat/kirke-skillet, og slutt på statens forskjellsbehandling av kirken, vil muliggjøre dette. Nå ser det ut til at det kan skje. Fornebulandet vel startet opp (Budstikka 4/9) og fikk god støtte av Ralph Lorentzen (8/9) og Marit Røgeberg (12/9).

Nå drømmer vi om et arkitekttegnet, stort, fint hus. Over hovedinngangen står det gjerne Fornebu kulturhus.

Innenfor: En lys og fin sal med flygel og orgel. Snarøya kirke rommer 250 personer. Fornebu bør gjerne doble dette.

Salen bør ikke vigsles, da det blir sett på som en slags markering av revir fra kirkens side. På Fornebu er det likebehandling og plass for samtlige tros – og livssynssamfunn. Ved religiøse aktiviteter kan det medbringes religiøse symboler som fjernes etter bruk.

Salen er viktig for store begivenheter i menneskenes liv, som dåp, navnefest og også både religiøse og borgerlige konfirmasjoner, vielser og gravferder.

Et kulturhus vil selvfølgelig preges av konserter – teaterbegivenheter, skuespill, komedier, revyer – og foredrag m.m.

Denne salen er kjernen i huset. Hva det ellers skal romme, blir ikke lett å velge ut. Seniorsenter og bibliotek trenger vel helst sine egne lokaliteter. Viktigst for kulturhuset må det være å gi plass til ungdom og ungdomsaktiviteter.

Bærum Høyres reaksjon på kirkens forslag til sambrukskirke var meget forståelig (27/7 og 11/9). Bøe og Roland (31/8) deler kirkens syn og prioriterer kirkens syn med henblikk på tomteplass, vigsling, eksteriør, interiør og ønske om rask byggestart.

Dette er ikke partiet Venstres politikk. Det er bare ett parti som kjemper for å gi kristenverdier forrang, som mener det er en tro som skal ha spesiell plass (Vårt Land 4/7). Dette partiet fikk ved siste kommunevalg i Bærum 1 representant av 51 mandater.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Et moderne kulturhus på Fornebu vil bli sett på med helt andre øyne enn en sambrukskirke.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.