Men blir området først nedbygget, så vil vi selvsagt at alt skal bli best mulig for nåværende og fremtidige generasjoner, både naboer og beboere i området.

Les også: Kamp om matjorda på Høn-Landås: – Gressplener har ingenting med matproduksjon å gjøre

Les også: Slik kan Askers nye bydel på Høn-Landås-jordene bli

Les også: Storutbyggingen av jordene på Høn-Landås rykker nærmere

Budstikka satte likhetstegn mellom å sende planen på offentlig ettersyn og å stille seg bak planen.

Det er ikke en selvfølge, men vi i Miljøpartiet er glade for at vi fikk med oversendelsesforslaget «Dersom Områdeplan for Høn–Landås medfører omdisponering av dyrkbar jord, skal matjorda tas vare på og fortsatt benyttes til matproduksjon. De øverste ca. 30 cm av jord, som utgjør matjordlaget skal flyttes i henhold til Vestfolds Veileder til matjordplan.»

Da vi i 1930 bygget en jernbanestasjon på Høn, så var neppe intensjonen å frata innbyggerne matgrunnlaget, tvert imot var transport av landbruksvarer en viktig grunn til å bygge jernbane.

I dag blir situasjonen snudd på hodet – vi glemmer hvorfor vi bosatte oss her.

Vi la bane her som landets beste matjord er. Vi kan ikke da i neste omgang bruke stasjonen som unnskyldning til å ødelegge jorda og maten.

Høn har til sammen 114 dekar fulldyrket og 31 dekar dyrkbar jord. Landås har 45 dekar fulldyrket jord og 30 dekar dyrkbart areal.

Dette er langt mer enn det regjeringens nasjonale mål tillater Asker å bygge ut.

For å nå det nasjonale målet må Asker ikke omdisponere mer enn 4,5 dekar dyrkbar mark i år.

På begge eiendommene har det dyrkbare arealet tidligere vært dyrket.

På Landås har arealet ligget brakk de siste årene, og man kan spørre seg hvorfor landbrukskontoret ikke har fulgt opp driveplikten her. Driveplikten gjelder frem til første spatak settes i jorda.

Jordlovens paragrafer 1 og 9 slår fast at dyrket mark kun skal brukes til jordbruksformål, og dyrkbar mark skal ikke gjøres uegnet til fremtidig jordbruksproduksjon.

Det støttes i regjeringens Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.

Målet er at dyrket mark ikke skal bygges ned. Ett viktig avbøtende tiltak om så skjer er da flytting av matjordlaget.

Gjennom en god plan for flytting av matjord kan kommunen bidra til å opprettholde eller aller helst øke matproduksjonen.

Vi i Miljøpartiet har tidligere påpekt av vår matjord i Asker kommune er bygd ned mer enn 35 prosent fra 80-tallet til 2016.

Vi fortsetter i økt tempo med denne planen, og vi går stikk i strid med nasjonale mål om å redusere nedbygging av matjord.

Det minste vi da kan gjøre er å ta vare på matjorda og bruke den til forbedring av matjord andre steder og vise på forhånd hvilken økt matproduksjon det da kan føre til der det flyttes.

Regjeringen ga Nasjonal jordvernpris 2017 til Vestfold, og den ble delt ut av statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal (Frp) på blant annet bakgrunn av gjennomføring av matjordplan og oppfølging av Veileder til matjordplan.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Vi håper Asker nå vil både stoppe nedbygging av matjord og at på områder som er vedtatt nedbygd og prosessen startet, vil Veileder til matjordplan følges.