Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Hjem til jul

– Jeg håper dere har oss i tankene når det kimer i klokker klokken 17.00 julaften, skriver en barnehageansatt.

– Jeg håper dere har oss i tankene når det kimer i klokker klokken 17.00 julaften, skriver en barnehageansatt.

Illustrasjonsfoto: Karl Braanaas

Først av alt: Kjære barn og foreldre. Tusen takk for forståelse, raushet, fleksibilitet og omstillingsdyktighet dette året. 

Situasjonen vi står i nå, har vi klart så bra vi har, på grunn av samarbeidet vi har med dere foreldre, og fordi barn lærer fortere enn jeg tidvis er i stand til å fatte.

Fra «vanlig» hverdag i begynnelsen av året, med oppstart og bygging av trygge rammer og relasjoner, til lockdown. Deretter gjenåpning på rødt nivå med kohorter. Én voksen på tre barn under tre år, én voksen på seks barn over tre år. 

Organiseringen bak besto av vanskelige valg. Hvert barn skulle helst ha én god venn og én trygg voksenperson. Kohortene fikk ikke blandes, leker skulle vaskes, og vi måtte synge bæ bæ lille lam for å vaske hender lenge nok. 

Så løsnet snippen et hakk, og en kohort ble en avdeling. Vi har gått fra at besteforeldre kan perle og bygge Lego i hentesituasjon, til at foreldre kun kan komme en snartur i garderoben og sjekke tøy når det er tomt.

Det er med takknemlighet jeg og mine kolleger går til jobb hver dag fordi vi får lov å bidra til at det skal være stort å være liten i Bærum. Og godt. Men nå, denne åtets siste måned, er det med spenning også, og jeg håper dere politikere ser oss.

Vi går hver arbeidsdag i møte, uten munnbind, med åpne armer, fang og tanken om at nærhet er viktig. Vi ser til syke, og jeg har gode kolleger som har testet seg flere ganger, både på grunn av varsling via app og på grunn av symptomer. 

Vi skriver når og hvor vi er, for å kunne begrense smitte i en allerede begrenset hverdag. Men vi løper en risiko.

For vi har så mange vi er i kontakt med hver dag. Når vi hjelper barn som har en tøff start på dagen, kommer vi i direkte kontakt med foreldre. Og det at vi er i kontakt med barna gjør at vi igjen har indirekte kontakt med barnas nærmeste. 

Med 18 barn, der hver har to foreldre, noen har søsken, andre har kontakter som kan hente i løpet av uken, kommer vi til nærmere 50 personer vi indirekte har kontakt med hver dag. 

Vi har hatt flaks, mye takket være gode smitteverntiltak, men hva om vi får påvist smitte lille julaften? Hvor mange familier påvirkes da? 

Og tanken om at dersom jeg blir smittet, må kanskje opp mot 50 barn i karantene. Det er et tungt ansvar å bære.

Vi kan ikke ta barnehage på Teams eller Zoom. Vi må være der det skjer, når det skjer. Og jeg elsker jobben min. Men vi har plutselig nå fått et vanvittig stort ansvar for å holde oss friske, slik at vi alle kan få en velfortjent juleferie med våre nærmeste. 

Jeg tar selv kollektivtransport fra Oslo hver dag. Jeg vet ikke hvem som har sittet ved siden av meg eller hatt samme berøringspunkter som meg. Jeg gjør alt som står i min makt for å unngå å bli smittet for jeg er redd for å smitte barna jeg har ansvar for. 

Jeg håper dere har oss i tankene når det kimer i klokker klokken 17.00 julaften. For i år har vi alle fortjent å komme hjem til jul.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.