Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Hjelpeløse tiltak mot ungdomsvold

Det såkalte «Borgen-prosjektet» skulle minke ungdomskriminaliteten. Millioner av skattekroner og haugevis av hjelpeløse tiltak senere, øker ungdomsvolden i Asker kraftig.

Det er vanskelig å være konkret, når man ikke er villig til å diskutere utfordringer knyttet til voldsutøvernes etnisitet og kultur, skriver Asker Frps gruppeleder, Ole Jacob Johansen.

Foto: KARL BRAANAAS

Leder av oppvekstutvalget, Oddvar Igland (Sp) varsler mer prat.

Jeg skjønner at Igland synes det er vanskelig å være konkret, når man ikke er villig til å diskutere utfordringer knyttet til voldsutøvernes etnisitet og kultur. Konkrete tiltak må ha som forutsetning at man tør å adressere spørsmål noen oppfatter som kontroversielle. Dette har man ikke vært villig til å diskutere i Asker. I stedet rigget man Norges største «gå rundt grøten-prosjekt» - også kalt Borgen-prosjektet, med en voldsom overorganisering og en haug hjelpeløse tiltak.

Likevel øker ungdomsvolden voldsomt, og flere bærer kniv. Det ble anmeldt mer enn fire ganger så mange tilfeller av ungdomsvold i Asker enn i Bærum i løpet av 1. halvår 2019. Til tross for at Bærum hadde rundt dobbelt så mange innbyggere. Vi vet videre at selv om volden ikke alltid direkte kan knyttes opp mot gjenger er utøvelsen av volden ofte gjengrelatert. Og selv om man ikke vil snakke om det, viser statistikk at det er en sammenheng mellom kriminalitet og høy tetthet av innvandrere i visse områder.

Konkrete tiltak må ha som forutsetning at man tør å adressere spørsmål noen oppfatter som kontroversielle

Samtidig lanserer politikerne prosjekter og «forebyggende tiltak», med nye bevilgninger over kommunale budsjetter. Spørsmålet er om de fungerer på noen effektiv måte. Det er grunn til å spørre seg om de som sier at de jobber forebyggende har data som kan bidra til å dokumentere eventuell effekt. Å pøse på med penger og tjenester løser ikke nødvendigvis problemene. Det har vel aldri vært så mange forebyggende tiltak og så mange voksne som jobber inn mot ungdomskriminalitet og voldsbruk. Man kan undre seg over hvorfor volden og gjengkriminaliteten ikke går tilbake?

Igland synes det er vanskelig å være konkret. Det er hjelp å få:

  • Det må bli slutt på vage og krypterte meldinger til publikum. Vær tydelig.
  • Vi må stille flere krav og sjekke mye bedre om tiltakene har noen effekt. Integrering går seg ikke automatisk til over tid.
  • Politikken må være basert på nulltoleranse, respekt og autoritet. Politiet skal ikke være kompispoliti men en autoritet som man skal ha respekt for. Det beste forebyggende tiltaket når det gjelder gjengangerne er en tilværelse bak lås og slå. Vi hører ikke ofte om straff, men reell straff er faktisk nødvendig.
  • Kriminalitet må få konsekvenser. Kravet til samtykke for ungdomsoppfølging og ungdomsstraff må fjernes. I statsbudsjettet for 2020 ligger det inne midler til å sikre en utvidelse av antall fengselsplasser for unge under 18 år, og det er på høy tid å senke den kriminelle lavalderen. Videre vil det å gi ungdommer som er dømt til ungdomsstraff en fotlenke, hindre at de kan bevege seg inn i områder der de har besøksforbud uten at politiet blir varslet. For eksempel på en skole eller et kjøpesenter der de tidligere har solgt dop, kommet med trusler eller utøvd vold.

Det vi ikke trenger nå er flere gjestebud eller prateklubber.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.