Jeg synes det er litt trist å måtte skrive dette innlegget, særlig med tanke på at det har vært flere dødsfall de siste årene på grunn av farlige møter mellom hest og bil. Men nå sitter jeg her etter en veldig lite hyggelig episode, og kjenner at jeg må gjøre noe.

Les også: Rytterne på Dikemark har fått ny ridebane

Les også: Politiet jaktet tre hester på Haslum

Så kjære medtrafikanter. Vær så snill å ta hensyn når dere møter hester i trafikken.

Hester er levende vesener. De tenker ikke alltid logisk eller rasjonelt.

Noen hester er redd for ting som kommer bakfra (bakredd, som vi kaller det), andre er redd for store biler eller bråkete biler, og de aller fleste hester synes det er skumlere dess høyere fart bilen holder.

Hester er ikke født trafikksikre. Den eneste måten å trene dem opp til å bli trafikksikre på, er å eksponere dem for det de skal venne seg til.

Du kan derfor aldri dra slutningen at en hest du møter ute langs veien er trafikksikker. Du vet ikke hvor langt den hesten har kommet i utdanningen sin.

Nå henvender jeg meg til deg, kjære yrkessjåfør. Du som kom kjørende i stor fart med en handikaptaxi (bilen står for øvrig oppført som buss hos trafikketaten) oppover en smal vei i et boligfelt på Øvre Rykkinn rett før Unicare Fram sist torsdag formiddag.

Du så at jeg prøvde å signalisere at du skulle dempe farten, men du valgte å ignorere meg. Ikke bare det, men du gasset på idet du vrengte bilen rundt hesten.

Du hadde så veldig dårlig tid opp for å hente en gjeng med brukere (psykisk utviklingshemmede) at du ikke kunne stoppe, eller i det minste saktne farten da du så oss.

Hesten min reagerte slik som ni av ti andre hester ville gjort når en stor svart buss kommer mot den på en smal vei i høyt tempo, den fikk panikk.

En hest i panikk tenker ikke konsekvenser. Den bare agerer. Min hest valgte å hoppe opp gjennom buskaset langs veien og løpe videre oppover i en bratt steinrøys.

Jeg rakk så vidt å reflektere over at dette aldri ville gå bra, og beslutte å velte meg av til siden. Hesten braste ned igjen skrenten og gjennom buskene og hoppet tilbake på veien.

Gudskjelov at jeg ikke hang fast i stigbøylen. Da hadde jeg ikke vært her nå.

Gudskjelov at hesten min ikke gjorde det majoriteten av skremte hester ville gjort. Nemlig å løpe i vilt tempo hjem til stallen. En ferd hvor de utgjør en stor fare for både for andre og seg selv.

Gudskjelov at jeg bare sitter igjen med skrekken og noen blåmerker, og at hesten fortsatt er uskadd.

Du var fullstendig likegyldig da jeg konfronterte deg med hendelsen. Du skyldte på at det var en bakke og at det var derfor du måtte gasse forbi oss.

Det var tørt og fint på veien. Det er september, og bakken er ikke spesielt bratt. Det finnes ingen unnskyldning i verden for å gasse på forbi en hest og rytter når rytteren signaliserer om å bremse farten.

Ja, jeg har politianmeldt hendelsen. Og ja, jeg er klar over at politiet sikkert kommer til å henlegge saken på grunn av «bevisets stilling» og at din hensynsløse kjøring aldri får noen konsekvenser for deg.

Derfor er henvendelsen min ikke bare til deg, men til alle dere andre som er ute i bil og kanskje møter hester i trafikken.

Dere må gjerne mislike oss og tenke at vi er noen suicidale idioter som sitter oppå disse uberegnelige monstrene, men vær så snill og vis hensyn når dere møter oss. Vi er mennesker oppå der, og vi kan bli alvorlig skadet og i verste fall dø.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Det krever så lite å bare senke farten!