Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Hendelsen på Ballerud

Greve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) var representant på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 da Grunnloven ble vedtatt. Han var blant annet amtmann i Buskerud, stortingspresident og finansminister.

Greve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) var representant på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 da Grunnloven ble vedtatt. Han var blant annet amtmann i Buskerud, stortingspresident og finansminister. 

Det blir for tiden skrevet mye om hvordan Ballerud i Bærum skal utnyttes i framtiden. 

Fra historikeren Yngvar Nielsen og hans store verk i tre bind om grev Wedel Jarlsberg henter jeg frem fra glemselen en historie om vår første finansminister. Nielsen har kalt hendelsen for «De drukne Bønder fra Lier».

I bind 3 skriver han at Wedel Jarlsberg var på vei til Christiania, da han ved Bøllings løkke på Drammensveien (ikke langt unna Skarpsno) møtte en flokk liunger. Flokken fra Lier var i det humøret, skrev Nielsen, at en fra Bærum måtte unngjelde for all Bærums arvesynd, og derfor mente de at dette skulle gå ut over Wedel Jarlsberg.

De veltet både greven, som normalt ikke var noen kastekjepp, hest og slede ned i veigrøften. Wedel Jarlsberg lot som ingenting. Da gjengen fra Lier hadde forlatt ham, fikk han sleden på meiene, børstet av seg snøen og klappet hesten. 

Deretter dro han i full fart til Vækerø. Her befalte han at alt arbeid skulle stanse, og at alle hester og langsleder skulle frem. Han kommanderte ut et snes raske karer og satte etter folkene fra Lier.

På Ballerud gård ble liungerne innhentet og omringet. Deretter ble alle ført frem for Wedel Jarlsberg, en for en. Alle fikk kjenne på Wedel Jarlsbergs svebeskaft over deres rygg og bak. I tillegg sa Wedel Jarlsberg: «Træd af!» Ifølge boken «Tilligemed Pålægg om at bære sig maadelig, naar de en annen Gang reiste gjennom bygden.»

Og tukten var god, skriver Nielsen, for rett etter at Wedel Jarlsberg hadde forlatt Ballerud gård, begynte gjengen fra Lier å krangle innbyrdes om hvem som hadde funnet på galskapen med å legge seg ut med Wedel Jarlsberg. Dette ble de ikke enige om. og det skal ha oppstått et voldsomt slagsmål. Liungerne brukte all sin innbyrdes harme over den grevelige tukt på hverandre.

Dette var til stor glede og oppbyggelse for alle bæringer både da og senere, skrev Nielsen. For liungerne var etter en gammel bærings mening de verste kroppene som på kom på byveien.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.