Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Havnivået synker i Asker og Bærum

FJORDEN: – Det kan heller se ut til at havnivået i Asker og Bærum i 2090 vil ligge lavere enn i dag, kanskje så mye som drøye 20 cm lavere, skriver innsenderen. Her fra Sandvika.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kommer med skremselspropaganda om havstigning i Asker og Bærum.

I et innlegg i Budstikka 18. januar skriver Øyvind Solum, MDG, om fremtidige oversvømmelser i 2090 av 439 bygninger i Asker og 129 bygninger i Bærum på grunn av en forventet havstigning på 48 cm.

Les innlegget her: Havstigning og klima

Han refererer til en oversikt som Statens kartverk har laget for alle landets kystkommuner over oversvømte områder ved en mulig 200 års stormflo i 2090.

Tallene til Solum er korrekt gjengitt, bortsett fra at det skal være 490 oversvømte bygninger i Bærum.

Kartverket har laget denne oversikten etter oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Den er basert på fremskrivning av ulike scenarioer for samfunnsutvikling brukt av Det internasjonale klimapanelet (IPCC). Fremskrivningene er omregnet til norske forhold av Bjerknessenteret i Bergen.

Den mest ekstreme fremskrivningen kalles RCP8.5 og bygger på at utslippene av fossilt CO2 fortsetter som før og at utviklingsland også får adgang til rimelig fossil energi.

Ifølge Bjerknessenteret kan det bety en endring i havnivå i Oslo-området på mellom ÷10cm og +50 cm i 2100 når det tas hensyn til at landet stiger i dette området.

DSB skriver at de følger «et føre var-prinsipp» og derfor velger den mest ekstreme verdien og postulerer 48 cm stigning frem til 2090.

Enhver prognose eller fremskrivning bør testes mot det som virkelig skjer. Havnivå stiger på grunn av smelting av is som ligger på land, masseforflytninger, jordas rotasjon etc.

Vannstandsmålinger viser at det globale havnivået sank frem til 1850, da breene vokste under Den lille istid. Deretter startet en nedsmelting av breer.

Dette har ført til en global havstigning på 0–2 mm/år siden 1850.

GPS-målinger viser at havstigningen rundt Oslofjorden de siste år har vært cirka 1 mm per år. En vannstandsmåler i Oslo viser et stabilt fall i havnivået på mellom 3 og 4 mm per år siden målingene startet i 1916.

Det betyr at landet stiger cirka 5 mm per år i vårt område.

På grunn av landhevningen, som har vært den samme gjennom flere hundre år, vil landet stige cirka 35 cm til 2090.

For ta igjen landstigningen og slå den med 48 cm slik som DSB postulerer, må havnivået langs kysten i Asker og Bærum stige med 83 cm. Det betyr en havstigning 12 ganger raskere enn de siste hundre år.

Ifølge Klimapanelet skal utslipp av fossilt CO2 føre til økt temperatur, smelting av isbreer og økt havstigning.

Denne påstanden kan testes ved å sammenligne utslipp og havstigning. Går vi 71 år tilbake, det vil si til 1948, er globale utslipp beregnet til 5 gigatonn CO2, mens det i 2018 er omkring 36 gigatonn.

Det betyr en økning på over 600 prosent.

Vannstanden i Oslo-området har sunket med 3–4 mm per år både før og etter 1948. Det er derfor ikke urimelig at den vil fortsette å synke med 3–4 mm per år også de neste 71 år.

Basert på data fra vannstandsmåleren i Oslo gjennom de siste hundre år kan det derfor heller se ut til at havnivået i Asker og Bærum i 2090 vil ligge lavere enn i dag, kanskje så mye som drøye 20 cm lavere.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Det er vanskelig å forstå frykt for oversvømmelse når de nøkterne data fra vannstandsmåleren i Oslo viser at landet fortsatt hever seg i forhold til havnivået. Det er heller ikke noe ved vannstandsdataene som indikerer vesentlig endring.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.