Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Har du også blitt meldt til barnevernet?

Vårt barn hadde utviklet skoleangst, og klarte ikke å gå på skolen. 

Vi foreldre ønsket desperat hjelp, og vi gjorde alt vi kunne i samarbeidsmøtene for å komme til klarhet med hva som hadde hendt. Den 18. september 2017 så meldte skoleledelsen oss foreldre til barnevernet. Det var sjokkerende og uventet – en nærmest surrealistisk opplevelse. Avdelingsleder sto opp i et møte og utropte «Nå, nå, må vi melde til barnevernet.»

På dette tidspunkt var situasjonen på barneskolen og i kommunen helt spesiell: PPT hadde en ulovlig kø på 300 barn og derfor ble alle PP-rådgivere trukket ut av skolene for å skrive sakkyndige vurderinger, barneskolen hadde feilaktig kunnskap om henvisning til Psykisk Helse Team, skolehelsepleier var langtidssykemeldt og ble ikke erstattet av vikar, kommunens Tidlig Innsats Team besto av en person som også var trukket bort fra skolen, og skolevegringsteamet var nedlagt. Vi fikk ikke hjelp av noen. I stedet for å varsle om denne prekære situasjon, så valgte skoleledelsen å melde oss til barnevernet.

Skoler, barnehager, PPT og BUP har et stort ansvar for å melde fra til barnevernet hvis man har grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller er utsatt for omsorgssvikt. For skolens del reguleres det i §15-3 i opplæringsloven. Loven stiller imidlertid krav til den som melder: meldere må vurdere om vilkårene for meldeplikt er oppfylt ut ifra sitt faglige ståsted og sin kjennskap til barnet og familien. Man kan derfor ikke ha som rutine å melde til barnevernet ved for høyt fravær.

I Bærum kommune har praksisen med å melde til barnevernet løsrevet seg fra lovverket. Begrepet «bekymringsmelding» virker å ha festet seg blant flere instanser i Bærum kommune, hvilket har skapt en feilaktig forståelse av loven, og man tror at det er nok å være bekymret for et barn for å melde til barnevernet. Det er feil.

Mangel på kunnskap om lovverket får store konsekvenser, både på individ- og kommunenivå. Barn som trenger beskyttelse skal så absolutt ha det, men grunnløse meldinger derimot, bidrar til det motsatte: det overbelaster barnevernet, skaper mistillit hos foreldre, og i verste fall så kan problemet bli «eksportert» til en feilaktig instans, slik at barnet ikke får den hjelpen det trenger.

Vi bestemte oss for å klage inn til Fylkesmannen i Oslo og Viken, og Fylkesmannen ga oss full støtte: Meldingen til barnevernet var ulovlig, og Bærum kommune ble bedt om å endre den feilaktige praksisen slik at den blir i tråd med regelverket.

I flere år har altså Bærum kommune hatt en feilaktig praksis i forhold til meldeplikten og de vilkår som er knyttet til dette. Vi har etter hvert blitt kjent med flere familier i Bærum kommune som enten har blitt truet med barnevernet eller blitt meldt til barnevernet uten at vilkårene for meldeplikten har vært til stede. Når det offentlige griper inn i det private uten hjemmel i loven, ja, da er det maktmisbruk.

Budstikka publiserer dette innlegget i anonymisert form av hensyn til barnet. Både artikkelforfatter og Bærum kommune er intervjuet i sakens anledning.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.