Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Glansbildet fritt skolevalg er i ferd med å sprekke

Artikkelforfatterne Ulrik Falck (t.v.) og Per Kristian Solevåg i Utdanningsforbundet i Viken.

FOTO: PRIVAT

Tove Eggen, styremedlem i Asker Frp, tegner et glansbilde av fritt skolevalg i Akershus i Budstikka 28. november. Et glansbilde som sprekker når man ser det nærmere etter i sømmene.

Eggen skriver at 93-94 prosent av ungdommene kommer inn på førstevalget sitt i Akershus. Ja, på papiret stemmer det. De kommer inn på førstevalget på linje, men ikke skole. For ungdom velger taktisk, de er ikke dumme. De vet at med et snitt på 4, så kommer du ikke inn på Nadderud eller Asker videregående. Hvorfor kaste bort valgalternativer på noe du aldri kommer inn på? Da søker du heller på en skole der du kommer inn, men som ikke er førstevalget. Det stemmer også at Akershus har gode tall for gjennomføring, men det er lærernes, skoleledernes og elevenes fortjeneste, ikke inntakssystemet.

Tankegangen om et fritt skolevalg er basert på en rå konkurranse mellom elever, og mellom skolene. Det er altså karakterbasert, og bare de med de beste forutsetningene for gode karakterer, og faktisk får det, kan velge.

Utdanningsforbundet ønsker en inntaksordning som er basert på at alle skal ha like muligheter, at elevene får overkommelig reisevei, og at den fremmer sosial utjevning og integrering. I tillegg må inntaksordningene motvirke karakterpress på ungdomsskolen, og gi rektorene på skolene forutsigbare økonomiske rammer til å drive skoleutvikling. Den inntaksordningen som Frp her forfekter, motvirker alt dette. Jeg regner med at Frp mener at like muligheter for alle og sosial utjevning er viktig? Et skoleinntak basert på ideologi er ikke det beste for elevene, men for ideologien.

Tankegangen om et fritt skolevalg er basert på en rå konkurranse mellom elever, og mellom skolene

Utdanningsforbundet mener at alle elever skal ha rett til å gå på sin nærskole. Rett, ikke plikt. Dette er med på å motvirke frafall i videregående skole, da lang reisevei er en viktig bidragsgiver til frafall. Hva som er nærskole, er en annen diskusjon. Nærmest i reisevei eller i luftlinje? Utdanningsforbundet mener også at de som har behov for det, skal kunne få starte på en annen skole enn sin nærskole, om det skulle være behov for det. Problemene oppstår når de som ønsker å gå på sin nærskole utkonkurreres av jevnaldrende med bedre karakterer fra andre områder, og må pendle langt for å komme til skolen. For karakterer henger ikke alltid sammen med innsats, men med muligheter for å gjøre en god innsats. Det vet alle som har jobbet i skolen, og elevene selv. Det er mangeandre årsaker enn innsatsen som spiller inn på karakterene til ungdommen.

Karakterbasert inntak skaper store ulikheter mellom skoler, og øker sosial ulikhet og segregering. Utdanningsforbundet ønsker en helhetsskole, der ungdom fra ulike sosiale lag blandes. Det er integrering i praksis. Utdanningsforbundet kommer til å jobbe for at det er ungdommen som vinner denne kampen, og ikke ideologi. Vi håper at politikerne gjør det samme.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.