Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Gi menneskeverd et innhold

– For Mustafas del handler ikke dette om to mot én, det handler om noe mye, mye verre, skriver innsenderen om Mustafa Hasan (18). Han feirer nå russetid, men senere i måneden venter rettssak i kampen for å bli i Norge.

– For Mustafas del handler ikke dette om to mot én, det handler om noe mye, mye verre, skriver innsenderen om Mustafa Hasan (18). Han feirer nå russetid, men senere i måneden venter rettssak i kampen for å bli i Norge.

Foto: KNUT BJERKE

Ordet menneskeverd favner om så mye. Det er det gode i oss, det er der vi har hjerterom, det er der vi har varmen, og det er der det rommes forståelse og empati. 

Snart faller avgjørelsen om Mustafa skal få bli i landet han hører hjemme i, eller om han skal straffes ved å sendes til et land han overhodet ikke har noe forhold til. 

Ja, jeg skrev straffes, og jeg mener straffes. For hva har denne fantastiske flotte gutten, som har bodd her siden han var et lite barn, gjort galt? Svaret på det er ingenting.

Og skulle Mustafa, på grunn av myndigheters mangel på menneskeverd og på grunnlag av et vedtak fra én saksbehandler i Utlendingsnemnda, og den mest iskalde partipolitikk, straffes, står dette landet, våre myndigheter, ribbet tilbake, totalt uten troverdighet.

Jeg har stilt meg spørsmålet, helt siden jeg begynte å engasjere meg i denne saken. Hva er det Utlendingsnemnda ønsker å oppnå? Hva er det våre folkevalgte ønsker å vise, med en slagside mot empatiens hjertevarme handlinger, med kyniske spark mot et forsvarsløst menneske? 

Jeg beklager, jeg skulle ønske jeg hadde hatt svaret, for da kunne jeg gravd mer i essensen av dette vedtaket, men jeg finner ikke noe fornuftig svar. Fordi: Det finnes faktisk ikke noe fornuftig svar.

Som barn lærte vi at to mot én er feigt. For Mustafas del handler ikke dette om to mot én, det handler om noe mye, mye verre. 

Det handler om den gigantiske kjempen, kalt myndighetene, som hamrer på en ung gutt, som ikke har noen mulighet til å forsvare seg. 

Er det på denne måten norske myndigheter bringer frem stoltheten i seg? Når de har sendt Mustafa ut av landet (Gud forby), vandrer de da ut av «ringen», toer sine hender og står rakrygget, skuer mot publikum og hever beltet, som en ekte seiersgest? Blodtørstig på stolthet og egen symbolpolitikk?

Norge har påført seg selv flere skampletter gjennom historien, deportasjonen av norske jøder står for noe av det verste. Ønsker norske myndigheter virkelig å påføre seg selv nok en skamplett, ved å sende den 18 år gamle Mustafa Hasan ut i det totalt ukjente, det totalt fremmede?

Vekk fra hans tilhørighet, fra der han har alle sine erindringer, vekk fra venner og mennesker han føler nærhet til. Jeg kjenner gufset fra jødepassusen i Grunnlovens paragraf 2 og fra andre verdenskrig.

Så er det selvsagt fantastisk å lese artikkel etter artikkel, leserinnlegg etter leserinnlegg, om hvilken støtte Mustafa har i folket, alt fra vår ordfører til grasrota. 

Denne saken engasjerer ikke bare Asker-folket, den engasjerer folk fra hele landet. Fra rurale til urbane strøk. Fra nord til sør og øst til vest. Engasjementet varmer, men det vil hjelpe Mustafa veldig lite, hvis norske myndigheter velger å opprettholde straffen, mot et helt uskyldig menneske, også etter den 14. juni.

Storting og regjering, det er nå dere kan vise dere frem, det er nå dere kan snu – det har aldri vært noen skam. 

Gi begrepet menneskeverd et bredere innhold, et handlingsrom. Ikke bare la det bli et ord på et stykke papir.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.