Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Gatelagsspillere og andre vanlige folk

– Gatelagsaktiviteten er hverken et regjeringsprosjekt eller et prøveprosjekt. Det er klubbene i toppfotballen som står bak, skriver innsenderen. Her fra en cup på Føyka i fjor.

Foto: Karl Braanaas

Hårek Elvenes treffer når han i Budstikka tirsdag 10. november skryter av gatelagenes positive resultater. Men han bommer når han kaller det «regjeringens prøveprosjekt».

For gatelagsaktiviteten er hverken et regjeringsprosjekt eller et prøveprosjekt. Det er klubbene i toppfotballen som står bak. Og det er et godt etablert og veldokumentert prosjekt.

Elvenes' innlegg var et tilsvar på det han opplevde som stigmatisering av Bærums-folk fra Aps nestleder Bjørnar Skjæran. Bæringer er vanlige folk, rett og slett som nordmenn flest, normale i vårt mangfold, skrev Elvenes.

Det var godt å se at han i beskrivelsen av vanlige folk også tok med dem som sliter med rus. Og ekstra positivt at han roste gatelagsaktiviteten. Men det var også her han bommet.

Jeg var daglig leder i Asker Fotball da vi startet gatelag for snaut åtte år siden. På samme tid begynte Stabæk Fotball. Vi var klubb nummer to og tre i Norge. Det var banebrytende – og fortsatt er det nyskapende hvordan idretten her jobber for å bedre livskvaliteten til rusavhengige.

Etter at Fotballstiftelsen ble etablert i 2015 har slike gatelag økt fra 5 til 22. Vi leverer, som Elvenes skrev, 4.000 rusfrie timer hver uke, enten det er jul, påske eller korona. På treninger bygges fysisk form, tilhørighet og mestring. Rundt aktiviteten bygges nye rusfrie timer som blir til rusfrie dager, uker og, til slutt rusfrie liv.

– Vi har mest dokumentasjon fra fotballen, der vi ser at det er rehabilitering i verdensklasse med tanke på de resultatene de oppnår, sa helseminister Bent Høie til Adressa i oktober.

Og ja, regjeringen roser oss. Som andre partiers politikere gjør det. Vi opplever det også i Asker og Bærum. Det er vi glade for. Samtidig er den økonomiske uforutsigbarheten vår største utfordring.

I 2019 gjorde Universitetet i Sørøst-Norge en studie som mente gatelagsfotballen kan være verdens beste ettervern. Funnene viste at fellesskap og tilhørighet i rammen av fotball fungerer som et springbrett for spillernes recoveryprosess og til å komme seg videre i livet.

Siden Fotballstiftelsen ble etablert i 2015, har mer enn 250 spillere meldt overgang til arbeid og skole. Bare i 2019 fikk 53 spillere seg lønnet arbeid. Ytterligere 20 begynte på skole og 39 i arbeidstrening.

Resultatene vekker ekstra oppsikt når vi jobber med mange som står langt unna arbeidslivet og samfunnet for øvrig.

– Deltagelse på gatelaget er med på å skape en tilhørighet til lokalsamfunnet som kommunale tiltak ikke gir mulighet for, skrev Lise Størkersen, konstituert fagrådgiver rus i Asker kommune i mars.

Også formannskapet i Bærum viste at de ser betydningen. I smittevernvedtaket og stopp av breddeidretten la de til: «for særskilt sårbare og utsatte grupper vil det likevel være mulig med tilpasset aktivitet».

Det takker vi for. Konsekvensene av stopp for gatelagene ville vært spesielt kritisk når mange tilbud stenges, helt eller delvis. Da blir regelmessige treninger ekstra viktig for å hindre tilbakefall til rus, kriminalitet, utenforskap og isolasjon.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.