Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Fylkesrådet bortforklarer klimavedtak

Ole Andreas Lilloe-Olsen fra Bærum er fylkestingsrepresentant for Venstre.

Ole Andreas Lilloe-Olsen fra Bærum er fylkestingsrepresentant for Venstre.

Foto: JOAKIM S. ENGER

Jorden står overfor store utfordringer. Klimaendringene truer livsgrunnlag og biologisk mangfold. Dette krever aktiv handling. 

Også Viken fylkeskommune har et ansvar. Målet må være at vi bygger våre tiltak på kunnskap og kompetanse om naturens muligheter og begrensninger. 

24. mars hadde jeg et innlegg i Budstikka der jeg hadde en del faglige innvendinger mot fylkestingets definisjon av nullutslipp. I sitt svar 10. april velger fylkesråd Anne Beathe Tvinnereim å harselere over dette ved å tillegge meg et motiv om billige poenger og hevde at Venstre roter seg bort i teoretiske diskusjoner.

Hadde det bare vært så enkelt. 

Vi synes enige om at klimagassutslippene i Viken skal ned. Spørsmålet blir hvor mye? 

Vi har vedtatt at de skal ned med 80 prosent i 2030 sammenlignet med 2016. Vi er også enige om at det langsiktige målet er nullutslipp.

Skal vi nå disse målene, forutsetter det et nøyaktig og kvalitetssikret klimaregnskap. Det hjelper lite å vedta ambisiøse mål om kutt og nullutslipp hvis vi senere velger å definere dette på en annen og mindre forpliktende måte enn det vi har gjort nasjonalt og gjennom de internasjonale avtaler. 

Det blir som å omdefinere inngangssaldoen i et vanlig økonomisk regnskap. Enhver revisor hadde reagert hvis vi tillot oss å gjøre det. 

Ifølge Marit Arnstad i Dagbladet 5. mars åpner Senterpartiet for å regne inn CO2-opptaket fra skog i likhet med Fremskrittspartiet. De fremmet også noen forslag i tråd med dette under behandlingen av klimameldingen i Stortinget. Det derfor ikke overraskende at en fylkesråd fra Senterpartiet forsvarer et slikt grep. 

I Stortinget fikk disse forslagene bare Senterpartiets stemmer, så at de i fylkestinget får følge av miljøpartiene SV og MDG er derimot oppsiktsvekkende. 

At en slik omdefinering ville gjøre det lettere å nå klimamålene var nettopp Jon Georg Dales poeng da Frp lanserte dette grepet. Sitat: «Hadde Norge gjort slik ville vi fått godt over halvparten av CO2-kuttene frem til 2030 «gratis» ved å regne inn CO2-opptaket fra skog- og arealsektoren i perioden 1990 til 2030. Nærmere bestemt 10 av 16,6 millioner tonn CO2.» Sitat slutt. 

Når Venstre påpeker denne betydelige forskjellen, kaller fylkesrådet det altså å teoretisere.

Fylkesråden hevder at LULUCF (system for å regne utslipp og opptak av klimagasser i skogbruk og jordbruk) som vi har forpliktet oss til gjennom internasjonale avtaler er omfattende og kontroversielt og vanskelig å bryte ned på regionalt eller lokalt nivå. 

Særlig kontroversielt er det ikke. Det er en oppfølging av Kyoto-protokollen og en EU-forordning som Norge har sluttet seg til. 

Det er heller ikke mer komplisert enn at det viser til hvilke CO2-opptak som kan inngå i bokføringen når opptak i naturen utover det som allerede inngår i det naturlige kretsløp skal beregnes. Dette kan forholdsvis enkelt legges inn i klimakalkulatoren for jord og skog og beregnes helt ned på den enkelte eiendom.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.