Skip to main content

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Fullt gjennomslag for Asker Frp

FRP-LEDER: – Viken Frp besluttet på sitt første fylkesårsmøte 26. og 27. januar etter forslag fra Asker Frp å arbeide for å si opp den nordiske passunionen, skriver Trond Ellingsen, som er leder for Asker Frp.

Den nordiske passunionen ble etablert 1. juli 1954.

Avtalen sikrer at statsborgere i de nordiske land fritt kan reise over grensene i Norden uten å medbringe pass og bosette seg i hele Norden uten å måtte søke om oppholdstillatelse.

Les også: Julefred på Dikemark

Les også: Askers tilslutning til ordføreravtalen med EU

Passunionen eksisterer fremdeles, men den er i praksis erstattet av Schengenavtalen som gir rett for alle til å reise fritt mellom Schengen-landene, der passkontrollen kun skjer ved Schengens yttergrenser.

Det er likevel noen viktige forskjeller. Ved flytting innenfor EU/EØS er det et krav for å kunne oppholde seg lenger enn tre måneder i et annet medlemsland at man kan forsørge seg selv.

Et slikt krav finnes ikke ved flytting mellom de nordiske land.

De nordiske land har i etterkrigstiden hatt en noenlunde lik politisk og økonomisk utvikling.

I de siste årene har det imidlertid skjedd en irreversibel utvikling i Sverige som gjør at dette landet på sikt vil skille seg markant fra de øvrige nordiske land.

Sverige har de siste fire år tatt imot cirka 350.000 asylsøkere – bare i 2015 kom det 162.000. I tillegg kommer familiegjenforeningene.

Norge fikk i 2015 som kjent 32.000 asylsøkere. Siden 2000 har Sverige innvilget permanent oppholdstillatelse til 1,5 millioner innvandrere, svært mange fra Midtøsten og Nord-Afrika.

Dette tilsvarer cirka 15 prosent av Sveriges befolkning. Alle med permanent oppholdstillatelse vil om noen år være svenske statsborgere.

Kriminalitetsstatistikken sier også sitt. Antall drap i Sverige har økt fra 68 i 2012 til 113 i 2017 mens den i samme periode har sunket fra 30 til 25 i Norge.

I 2017 ble det anmeldt 7.230 voldtekter i Sverige, en økning på 10 prosent fra 2016. Tallene er hentet fra Brottsförebyggande Rådet.

I Norge var antall anmeldelser i 2017 cirka 2.000. Ikke bra det heller, men fordelt per capita slås Sverige bare av ett land i verden – Sør-Afrika.

Det er åpenbart at den politikk som er ført i Sverige de siste årene, vil få alvorlige økonomiske følger.

I 2015 sa Angela Merkel «Wir schaffen dass». Statsminister Fredrik Reinfeldt sa i 2014 «Öppna era hjärtan». Resultatet var en invasjon av migranter fra Midtøsten og Nord-Afrika som nå truer med å knekke ryggen på svensk kommuneøkonomi og som har sendt svenske minstepensjonister ut i fattigdom.

Så lenge den nordiske passunion eksisterer, har nordiske borgere rett til fritt å bosette seg hvor de vil i Norden. De vil da nyte godt av de samme velferdsgoder som landets egne borgere nyter godt av, uten hensyn til EUs forutsetning om at man innen tre måneder må kunne forsørge seg selv.

Det er derfor ikke usannsynlig at svenske statsborgere vil kunne velge å flytte til Norge for å nyte godt av den velferd den svenske stat ikke lenger vil være i stand til å gi dem.

Dette var grunnen til at det nye Viken Frp på sitt første fylkesårsmøte 26. og 27. januar etter forslag fra Asker Frp besluttet å arbeide for å si opp den nordiske passunionen.

Viken er som kjent navnet på det nye, store fylket etter at Østfold, Buskerud og Akershus med virkning fra 1. januar 2020 slås sammen. Dette vil bli Norges overlegent største fylke med over 1,2 millioner innbyggere.

Hvis andre fylkeslag beslutter det samme, vil det etter hvert bli mulig å sette opphevelse av denne gamle avtalen på dagsordenen, for å forhindre at svenske borgere ikke lenger har større rettigheter enn andre EU/EØS borgere på norske velferdsgoder.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Slik situasjonen har blitt i Sverige er det ingen grunn til å gi dem det.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler