Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Fritt skolevalg - men for hvem?

Frp og Venstre harselerer i Budstikka om fritt skolevalg og troverdighet. Når forkjemperne for «fritt skolevalg» beskriver ordningen synes vi i MDG fremstillingen blir helt feil. Og vi er ikke alene.

Alle er selvfølgelig enige i at det er bra at ungdommer får velge selv hvilken skole de vil gå på. Og i realiteten blir valgmulighetene ganske like uansett inntaksmodell. Forskjellen ligger i hvilke elever som har fortrinnsrett, når det ikke er nok skoleplasser til alle som ønsker å gå på en gitt skole.

I inntaksmodellen som populært kalles «fritt skolevalg» er det elevene med best karakterer som får skoleplassen, mens elever med dårligere karakterer må ta til takke med plass et annet sted. Et ærligere navn på ordningen hadde derfor vært karakterbasert opptak.

I alternativet, som ofte kalles nærskoleprinsippet, har alle elever som bor i nærheten av skolen fortrinnsretten.

Det er vanskelig å forstå hvorfor det lyttes så lite til lærerne i den norske skolen. Det er lærerne som er der, med barna og ungdommene våre, hver eneste dag. Det er lærerne som ser hva elevene lærer, hvordan de har det og hva de trenger. Ikke bare resultatet i en standardisert test, men hele mennesket.

Lærerne er fagpersonene på feltet, og de er tydelige på at «fritt skolevalg» med karakterbasert opptak øker forskjeller og gir uheldige konsekvenser.

I vårt samfunn er vi vant til å tenke at det skal være lov å lykkes, hardt arbeid skal gi muligheter, og at det er en viss rettferdighet i at resultater og inntak henger sammen. Men karakterer henger faktisk ikke bare sammen med innsats. Vi har alle forskjellige forutsetninger både mtp. evner og livssituasjon for øvrig.

Det å straffe barn i grunnskolen for å ikke ha gode nok karakterer er helt meningsløst. Søkerne vi snakker om her er 15–16 år, altså alt for unge til å straffes for dårlige valg, utfordrende livssituasjon eller manglende læring. Hva med dem som blomstrer sent?

Det er vi voksne som har ansvaret for at hver enkelt grunnskoleelev får godt nok læringsutbytte og ikke mister muligheter hver og en av oss med all rimelighet burde hatt.

Når vi gir elevene med best resultater førstevalget, betyr det også at de elevene med det mest utfordrende utgangspunktet får enda dårligere forutsetninger. Kanskje må de ta en linje de hadde mindre lyst til eller må reise lenger enn de hadde trengt. Har vi råd til å legge flere hindringer i veien for de elevene som har det vanskeligst? Nei.

MDG vil legge nærskoleprinsippet til grunn. Det betyr at alle elever skal ha rett på skoleplass rimelig nært der de bor. Når alle som ønsker det har fått plass på nærskolen sin, vil vi legge til rette for så mye valgfrihet som mulig til å velge andre skoler.

Vi må ha gode lokale tilbud og linjer i alle deler av nye Viken. Et godt fagtilbud, gode lærere og godt tilrettelagt undervisning for alle elever er en forutsetning. Både tradisjonelt skoleflinke elever og elever som lærer bedre på andre måter – ja alle uansett grunnlaget de kommer med – skal lykkes i Vikenskolen.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.