Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Fritidskortet øker forskjellene

– Dessverre innfrir ikke implementeringen av prosjektet forventningene, skriver innsenderen om aktivitetskortet AIA (Aktiv i Asker), som kan lastes ned på mobilen.

Foto: Joakim S. Enger

Asker kommune og Aktiv i Asker ruller i disse dager ut et forsøk der elever ved utvalgte skoler kompenseres med opptil 1.000 kroner for å delta i fritidsaktiviteter.

Stikk i strid med prosjektets mål går pengene i høst kun til dem som allerede deltar.

Som forelder til barn i Askerskolen har jeg lagt merke til og satt pris på det flotte arbeidet med å utvikle appen Aktiv i Asker (AIA), der alle barn og unge får tilgang til rabatterte aktiviteter.

Som professor i sosialpolitikk har jeg også vært imponert over planene om at aktiviteter kan subsidieres eller betales av kommunen for barn i lavinntektsfamilier, uten at de får et «fattigstempel». 

Målet er at flere barn og unge får delta i faste, organiserte aktiviteter, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Dette er utmerket folkehelsepolitikk med potensial til å redusere sosial ulikhet i helse, sykdom og livskvalitet på sikt.

Jeg håper og antar at gjennomføringen våren 2021 er mer gjennomtenkt.

Sosiale helseforskjeller er opphav til nesten 90.000 tapte leveår hvert år fordi risikoen for for tidlig død øker jevnt og trutt jo lenger ned vi beveger oss i inntektsfordelingen eller utdanningsgruppene. 

Dette har store samfunnsøkonomiske konsekvenser, men representerer også et betydelig tap for enkeltindivider og deres familier.

Det har vært uttalt nasjonal politikk i siden 2007 at de sosiale helseulikhetene skal reduseres, og her kan inkludering av barn og unge i sosiale aktiviteter – blant mange andre tiltak – spille en rolle. 

I tillegg er barn og unges aktivitet, sosiale deltagelse og livskvalitet naturligvis først og fremst et mål i seg selv. AiA-forsøket er derfor velkomment som eksempel på en konkret måte å arbeide med utfordringene lokalt.

Dessverre innfrir ikke implementeringen av prosjektet forventningene. Informasjon om hvordan ordningen vil innføres ble nylig sendt ut. Her kan vi lese at det slett ikke er satt inn noen penger på barnas aktivitetskort. For høsten 2020 gjelder at en kan søke kompensasjon for utgifter til faste aktiviteter som allerede er betalt (og gjennomført).

Det er opplagt at en ikke da treffer dem som per i dag står utenfor slike aktiviteter – de har selvsagt ikke heller betalt noen avgift. Verre er det at prosjektets budsjett brukes uten at den mest kritiske målgruppen får noen nytte av det. Hvis vi antar at 50 prosent av alle de 3.300 elevene ved de inkluderte skolene søker kompensasjon i høst, snakker vi om et beløp på omtrent 1,6 millioner kroner – uten at et eneste nytt barn har fått aktivitetstilbud.

Jeg håper og antar at gjennomføringen våren 2021 er mer gjennomtenkt, og at de ansvarlige tar på seg «ulikhetsbrillene» før de ser på det videre arbeidet. 

Dette innebærer selvsagt å unngå at god økonomi og deltagelse blir et kriterium for å få støtten (slik som i høst), men også å forsikre seg om at AIA blir gjort kjent og faktisk brukes av familier der behovene er størst. 

Språkproblemer, tilgang til smarttelefon, manglende oppmøte på foreldremøter og sosiale og helsemessige problemer kan være viktige barrierer mot dette.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.