Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Frihet og demokrati går ikke ut på dato

MINNESTØTTEN: Har fred og demokrati blitt goder vi tar for gitt, spør ordfører Lene Conradi. Her legger hun ned krans på Minnestøtten 8. mai 2015. FOTO: TRINE JØDAL

I dag heiser vi flaggene for friheten, og vi hedrer veteranene som har kjempet for fred og demokrati, både i Norge og andre steder i verden.

Det slår meg at det 8. mai representerer for samfunnet, blir viktigere og viktigere, samtidig som færre kjenner til bakgrunnen og historien for markeringen. Har fred og demokrati blitt goder vi tar for gitt i Norge?

Ingen trodde at Norge skulle bli okkupert av Tyskland 9. april 1940, at kongefamilien og regjeringen måtte flykte og at Norge skulle bli fratatt sine demokratiske rettigheter. Med historiens etterpåklokskap ser vi at Hitler tok over Tyskland, okkuperte naboland og brøt ned demokratier, nærmest uten motstand, inntil alvoret til slutt ble forstått – og 2. verdenskrig brøt ut. Freden i 1945 er grunnlaget for velferden, friheten og tryggheten vi har i dag – demokratiet vårt.

Lisbeth Hammer Krog og Morten Skauge om Grinimuseet: Den viktige historien

Dessverre ser vi at demokratiet er under press flere steder i verden. For å hindre at historien gjentar seg, må vi beskytte de verdiene og den friheten demokratiet representerer.

Selv om vi har hatt fred i Norge i 74 år, og ligger helt i øverste sjikt når det gjelder fullverdige demokratier, så mener jeg at dagens debattklima utgjør et demokratisk problem. Ytringsfriheten skal strekke seg langt, men sosiale medier og kommentarfelt blir ofte brukt ukritisk – sjikane, trusler, løgn og personangrep er blitt vanlig i det offentlige rom. Dette er ikke bare ubehagelig, men en trussel mot demokratiet.

Debattklimaet skremmer mange fra medvirkning i politikken, og det setter folkevalgte i et dårlig lys når heller ikke vi til tider klarer å føre en saklig diskusjon med respekt for ulike meninger. Dette svekker tilliten til folkestyret.

I løpet av vårmånedene har vi tre symboltunge datoer som minner oss om hva demokratiet betyr for oss; 17. mai 1814 – Grunnlovsdagen som bokstavelig talt legger grunnlaget for vår selvstendighet. 9. april 1940 – da friheten og demokratiet ble tatt fra oss, og 8. mai 1945 – da vi fikk friheten og demokratiet tilbake. Jeg oppfordrer alle til å bruke disse historiske merkedagene til å reflektere over freden og demokratiet – hva det innebærer, og hvordan livet ville vært uten.

Les mer på budstikka.no/debatt

Jeg ser frem til demokratidebatten vi skal ha i Asker kommunestyre 21. mai. Som folkevalgte er vi både rollemodeller for, og voktere av de demokratiske verdiene som sørger for at Norge er et fritt, trygt og rettferdig land.

Historien viser at demokratiske verdier er vanskelige å bygge opp, men dessverre enkle å rive ned.

I nyttårstalen gav Kong Harald tre praktiske råd for hvordan vi kan styrke samfunnet, og dermed demokratiet vårt i det daglige:

1) Ved å bidra til at alle som ønsker fellesskap, blir inkludert.

2) Ved å ta til motmæle mot nedbrytende tale.

3) Ved å stå opp for mennesker, saker og verdier vi setter høyt.

Ved å følge disse kloke rådene, så tar vi ikke fred og demokrati for gitt, men yter motstand mot udemokratiske strømninger – og beskytter de grunnleggende demokratiske verdiene som gjør vårens historiske merkedager relevante for stadig nye generasjoner.

Gratulerer med dagen!


Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.