Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Fremtidens skolebibliotek i Bærum

Det finnes ingen nasjonal strategi eller lovverk for bibliotek i norsk skole, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra Hosle skole.

Foto: KNUT BJERKE

Det er laget en konseptutredning for fremtidens skolebibliotek i Bærum. Vyene i utredningen får meg til å tenke på hvor viktig det er at biblioteket er tilgjengelig for elevene i skolehverdagen, inkludert bibliotekaren.

Ordet bibliotek har en lang tradisjon og historisk betydning. Det kommer av gresk «bok» og «lagerrom». Digitaliseringen har i dag utvidet forståelsene av bibliotek, det er en møteplass og et sted for formidling og utforskning, i tillegg til store mengder litteratur og dokumentasjon. Biblioteksjef ved nye Deichman Bjørvika, Knut Skansen, uttrykker at biblioteket er en mulighetsmaskin. Kronprins Haakon Magnus sa ved åpningen i Bjørvika at vi blir litt bedre mennesker på biblioteket.

Hva så med skolebiblioteket?

I Bærum kuttes det i budsjettet

Det finnes ingen nasjonal strategi eller lovverk for bibliotek i norsk skole. Det eneste kravet er at hver skole skal ha «tilgang til et bibliotek». Kommunene må selv ta ansvar for satsing og prioritering. Denne mangelen begynner å bli problematisk. I forslaget til den nye opplæringsloven er begrepet skolebibliotek nå erstattet av bibliotek. Norsk bibliotekforening mener at et folkebibliotek ikke kan erstatte et skolebibliotek, og vil at Kunnskapsdepartementet utarbeider nasjonale planer for bibliotekutvikling.

I Bærum kuttes det i budsjettet samtidig som det foreslås mer frivillighet og andre tilsettingsformer i bibliotekdriften – som i tillegg skal omfatte utvidet åpningstid. Hva skjer her med bibliotekarenes profesjon, deres særstilling i biblioteket? Er det så lurt, parallelt med det økte fokuset på kritisk tenkning og digital dømmekraft, å kutte i denne profesjonen? Og når vi vet at lesekompetansen til norske elever ligger gjennomsnittlig og under i europeisk sammenheng, så vil vi altså fremdeles nedgradere biblioteket i elevenes skolehverdag. Mer kunnskap om betydningen av nærhet til lesemulighetene må komme på bordet. Jeg anbefaler politikerne å ta en titt på hva Spangereid skole i Lindesnes har gjort for å øke lesekompetansen. Satsingen er blitt en suksess. Bærum bør gi elevene et fullverdig tilbud gjennom hele uken.

I utredningen foreslås det å diskutere en erstatning for det historiske begrepet bibliotek. Leseren kan selv smake på ordene læringssenter og vitenrom, og tenke på hva disse begrepene kan tilføre en skole. En kombinasjon kan jeg se for meg, men som erstatning virker det historieløst. Innovasjon kan være en god ting, av og til nødvendig – ikke alltid.

Skolebiblioteket må ikke gjøres «ansvarlig» i bidraget til å oppfylle kommunens strategier og mål. Plutselig er skolebiblioteket i en «særstilling som kulturbærer», slik det uttrykkes i utredningen. Hvorfor oppdages denne særstillingen først nå? Styrket samhandling mellom frivillige, ulike tjenester og brukere inn i fremtiden er vel og bra, men legg ikke skyld på skolebiblioteket for manglende måloppnåelse. Gi først og fremst skolene ressurser til å utforme fremtidens bibliotek i elevenes skolehverdag – hver dag.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.