Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Fremtidens skolebibliotek i Bærum og Norge

– Dere må ikke gjøre skolebiblioteket til en sosial arena som skal være bemannet av frivillige voksne på fritiden, skriver innsenderen til politikerne i Bærum.

– Dere må ikke gjøre skolebiblioteket til en sosial arena som skal være bemannet av frivillige voksne på fritiden, skriver innsenderen til politikerne i Bærum.

Foto: KNUT BJERKE

Hva er fremtidens skolebibliotek? Hva vet man som kan hjelpe politikere og skoleledere til å ta overordnede beslutninger om dette?

Jeg vil nevne to kilder som kan bidra til å gjøre kloke valg.

Først vil jeg nevne professor Joron Pihl fra OsloMet. Hun har bidratt til og vært med på å redigere boken «Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century» fra 2017.

Et hovedpoeng for henne er at samfunnsutviklingen må føre til en storstilt satsing på skolebibliotek i Norge. Gode skolebibliotek er en differensiert læringsarena som passer mangfoldet i dagens skole. Utdannede skolebibliotekarer vil på sin side være uunnværlige i arbeidet med å skape leselyst og å gi en likeverdig og god opplæring i avansert bruk og kvalitetssikring av digitale kilder.

For det andre vil jeg nevne Stavangerdeklarasjonen. Deklarasjonen er et resultat av et større internasjonalt forskningsprosjekt rettet inn mot lesing på digitale flater, ledet av professor Anne Mangen fra Universitetet i Stavanger.

To resultater fra dette prosjektet er for det første at langlesing av informative tekster fungerer best på papir og for det andre at stor bruk av digitale flater faktisk reduserer evnen til å lese på slike flater.

Arne-Harald Steilbu er leder for Norsk bibliotekforening skole.

Arne-Harald Steilbu er leder for Norsk bibliotekforening skole.

FOTO: PRIVAT

Deklarasjonen kommer med noen anbefalinger, der én av dem er langlesing av papirbøker i skoleregi.

Ut fra disse og andre kilder, og i møte med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, vil følgende grep være fornuftige når det gjelder skolebibliotek:

Skolebiblioteket må bestå av en balansert samling av fysiske og digitale ressurser. Det kan se ut til at digitale løsninger er gode for begynneropplæring, mens papirbaserte løsninger er best for langlesing og dybdeforståelse.

Skolebiblioteket må ha en fagutdannet skolebibliotekar, som særlig kan bidra til å utvikle evnen til å lese kritisk og reflektert på alle flater.

Skolebiblioteket må være en del av skolens pedagogiske arbeid og planer.

Vi ser at Sverige i sin utredning om skolebibliotek tar høyde for dette og inkluderer disse tre punktene i nytt forslag til lovverk.

Når det gjelder Norge er bildet mer broket. Blant annet er det rart er at man i forslaget til ny opplæringslov, som nå er på høring, nedvurderer skolebibliotekets rolle. I forslaget til lovtekst har man fjernet kravet om at skolebiblioteket skal brukes aktivt i det pedagogiske arbeidet på skolen.

Jeg og andre med meg, håper at politikerne tar inn over seg nyere forsking og vedtar en lovtekst som ligger tett opp til det som er foreslått i Sverige og punktet om skolebibliotek i Hurdalsplattformen.

Det samme gjelder politikerne i Bærum og andre norske kommuner. Dere må ikke gjøre skolebiblioteket til en sosial arena som skal være bemannet av frivillige voksne på fritiden.

Skolebiblioteket skal være et fristed, men viktigere enn det er den planmessige bruken i skolens pedagogiske arbeid. Å fjerne fagutdannede bibliotekarer er noe av det dummeste man kan gjøre i møte med dagens samfunnsutvikling og Kunnskapsløftet 2020.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.