Arbeiderpartiet ser ut til å avvise innspillene fra lærere og skoleledere, og stoppe grensen.

De siste månedene har jeg fått besøke flere videregående skoler i Asker og Bærum for å diskutere forslaget. Jeg har også fått diskutere forslaget med fylkeselevrådet i Akershus, der nær alle fylkets videregående skoler er representert.

Det har vært veldig nyttig, og jeg har blitt enda mer sikker på at et tydelig nasjonalt regelverk for udokumentert fravær er riktig vei å gå.

Vi vet at det er en klar sammenheng mellom høyt fravær og det å droppe ut av skolen. Å gå på skolen handler ikke bare om å levere inn prøver og innleveringer, men også å delta aktivt i undervisningen. Dersom man ikke er på skolen faller man fort av progresjonen i faget i tillegg til å miste den viktige relasjonen til læreren og medelever.

Les også: Fraværet dobles i russetiden: – Ikke lenger en privatsak

Les også: Streikende elever fylte byparken

Les også: Fraværsgrensen i korte trekk

Om mange er mye borte, går det også utover de elevene som faktisk møter opp. Undervisningen vil måtte gå tregere, og mye må repeteres.

Regjeringen har opprinnelig foreslått å innføre en grense på 10 prosent ubegrunnet fravær i et fag før du kan miste retten til vurdering. I tillegg foreslår de å legge inn en rekke unntak. Grensen gjelder ikke fravær dersom du er syk, har psykiske problemer, eller velferdsårsaker som for eksempel begravelser og hendelser eleven ikke rår over, som en forsinket buss.

Det vi derimot vil til livs er fravær uten grunn, eller det vi på godt norsk kaller skulk.

Elevene i norsk skole har 190 skoledager i året og 175 dager fri. Det er frivillig å gå på videregående skole. Alle har en rett til å gå der, men det er ingen plikt. Vi bruker i Akershus i snitt nesten 200.000 kroner per elev i videregående, og hver dag møter lærere opp, godt forberedt.

Da er det ikke annet enn rimelig at vi som samfunn også skal stille krav til at elevene møter opp.

Det har blitt stilt noen spørsmål til hvordan dette regelverket vil slå ut for dem som sliter i skolen. Jeg mener en fraværsgrense vil være aller viktigst for dem. For en del elever er nemlig høyt fravær nettopp symptom på at noe er galt. Med en slik grense vil skolen også måtte varsle eleven ved høyt fravær og gå i dialog om det er noe galt eller om de trenger annen tilrettelegging.

Problemet i dag er at skolen i utgangspunktet ikke har noe med hvorfor du er borte. Da vil vi heller ikke klare å fange opp de som trenger litt ekstra hjelp og oppfølging.

De borgerlige partiene på Stortinget har i tillegg styrket helsesøstertjenesten med 750 millioner kroner i denne perioden og bygger laget rundt læreren slik at flere elever kan få den hjelpen de trenger.

Saken om fraværsgrense er grundig utredet, og vi har hatt saken på bred høring. Både Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolelederforbundet, NHO, Spekter, Virke og Byggenæringens landsforbund har ytret stor støtte til en nasjonal grense.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Vi som representerer Høyre og Frp i utdanningskomiteen, har vært opptatt av at dette må gjøres i samråd med dem som hver dag står i klasserommet. Derfor har vi valgt å foreslå en mindre endring til regjeringens forslag, i tråd med Utdanningsforbundets innspill. Vi ønsker en 15 prosent fraværsgrense og at det også forskes på effekten.

Dessverre har Arbeiderpartiet, sammen med de andre opposisjonspartiene, avvist en nasjonal fraværsgrense og innspillene fra en samlet lærerstand. Det er svært beklagelig.

Vi mener at det å stille krav til elevene også er å bry seg. Skolen skal være et sted å lære, ikke et sted du fritt kan velge å ikke være.