Fotballgutter og følelser

FOTBALLMESTRING: Som kaptein må Peder Vogt ta avgjørelser basert på gode analyser, ikke akutte og kaotiske følelser, skriver NTG-medarbeiderne Hilde Mostue og Viggo Strømme. Spillerne på bildene i denne artikkelen har ingen tilknytning til teksten.

FOTBALLMESTRING: Som kaptein må Peder Vogt ta avgjørelser basert på gode analyser, ikke akutte og kaotiske følelser, skriver NTG-medarbeiderne Hilde Mostue og Viggo Strømme. Spillerne på bildene i denne artikkelen har ingen tilknytning til teksten. Foto:

Av

Å være aktiv et fotballmiljø kan vekke mange gode følelser.

DEL

Kronikk En skåring eller viktig seier kan gi intens lykkefølelse og velvære. Flere seire på rad eller å vinne et mesterskap kan gi følelsen av å være

uovervinnelig. Tenk å bli verdensmester i fotball! Å få føle tilhørighet, fellesskap samhold, trivsel, mestring og identitet er gode og sunne sider ved fotballen, ikke minst for unge spillere. Relasjoner skapes for resten av livet.

Fotballaktiviteten er et av nasjonens største forebyggende tiltak, både for fysisk og psykisk helse. Barn som deltar i idrett, mobbes mindre og har færre depressive plager enn barn som deltar i andre fritidsaktivteter.

Dette i følge en studie gjennomført ved Nord Universitet, der 1500 barn og unge i alderen 11 til 15 år har deltatt.

Produksjon og frigjøring av endorfiner, også kalt kroppens eget morfin, stimuleres blant annet av fysisk aktivitet. Endorfiner virker hemmende på ulike aktiviteter i nervesystemet, særlig de som er forbundet med smerte, angst og ubehag. Å spille fotball utløser endorfiner som gir følelse av lykke, ekstase og eufori – og de reduserer smerte. En god prestasjon må likevel håndteres fornuftig. Det betyr ikke ¨å bli for sterkt påvirket av hendelsene, men hele tiden prøve å gjenskape den og ikke slappe av. De gode minnene må nytes og hentes frem når det trengs.

Det skal mer ryggrad til å bære gode dager enn onde.

François de La Rochefoucauld

Hvordan forholder du deg til egne følelser?

Situasjoner med stress og press er tallrike i fotballen. Som ung og lovende fotballspiller bør du gå en runde med deg selv om hva det vil si å drive med idrett, særlig hvis veien din peker mot toppnivået. Det er viktig å kjenne til konsekvensene, klimaet og forventningene som hører med. Du kan ikke styre media eller det som kommer fra tribunen.

Er jeg forberedt? Tåler jeg dette? Vil jeg legge ned all tiden og arbeidet som det faktisk krever? Hvordan fungerer jeg i motgang, under stress, press og når jeg er sliten?

Fotballspillere må håndtere følelsene sine for å fortsatt prestere godt etter en situasjon med mye følelser eller egne feil. Og feil gjøres hele tiden uansett nivå! Én dårlig vurdering kan få dramatiske konsekvenser. Hvis hodet fylles med sinte og frustrerte tanker, forstyrres evnen til å løse neste situasjon. Hjernens prestasjonsprosess påvirkes og muligheten til å seire i avgjørende øyeblikk svekkes. Sinne, frustrasjon og motløshet kan ødelegge et helt fotballiv.

Fotballpsykologi handler mye om valg

Selvkontroll er kontroll over egne følelser i situasjoner med press og stress. Som spiller må du holde fokus og være fullt tilstede hvert sekund. Da kan du ikke la valgene du tar på banen påvirkes av følelser, men av hva som lønner seg å gjøre i hver enkelt situasjon. Valg blir tatt hele tiden og neste situasjon er alltid den viktigste. Det spiller ingen rolle hvor talentfull du er dersom evnen din til å lese spillet er borte eller du ikke er tilstede i nuet.

Tenk deg at det er tre minutter igjen av en kamp som må vinnes; da må hvert valg og utførelse være riktig og god. Å takle følelser under spill er også å velge. Du kan ikke velge bort de følelsene som kan komme brått på, men du kan velge hvordan du skal forholde deg til dem. Den første emosjonelle responsen er vanskelig, men den neste og den neste der igjen blir enklere. Det gjelder å være mentalt forberedt og samtidig bevare engasjementet og intensiteten.

Fotball er ikke bare gøy...

Jo mer lidenskapelig forhold til fotball, desto sterkere blir smerten ved tap. Fortvilelse om og om igjen. Tap i en avgjørende nedrykkskamp kan føles som å deles i to og at du for en stund bare er et halvt menneske.

Skuffelser kan brenne seg fast i minnet for alltid. Medlemskapet i nedrykksklubben er sikret. Å bli satt ut av laget kan føles som avvisning. Du får kanskje ingen begrunnelse fra treneren og en annen spiller blir prioritert. Hos noen får misunnelsen et destruktivt overtak. Sårbarheten øker ved motgang og da skal det lite til for å føle seg verdiløs, særlig med lite spilletid over en lengre periode.

Å få vite at du ikke er god nok, at kontrakten går ut og ikke blir fornyet, er tøft. Det kan føles som en kjærlighetssorg, noe av det vanskeligste vi mennesker kan oppleve. Alt blir stille og oppleves tomt. Store personlige feil eller tabber, som å brenne et straffespark, kan føre til skyldfølelse og skam.

Negative tanker som "jeg ødela for laget" sniker seg inn og setter fotballselvtilliten settes på prøve. Styggen dukker opp på ryggen. Dette er utfordrende sider ved å være fotballspiller, for fotball er ikke bare gøy. Urealistiske forventinger i nære relasjoner kan være slitsomt. Avgjørelser utenfor din kontroll kan føles uendelig urettferdige.

Ja, livet selv kan være krevende. Også unge fotballspillere kan oppleve at sykdom, foreldre som skiller seg, dødsfall eller andre alvorlige hendelser i familien eller blant venner, gjør hverdagen vanskelig.

I couldn`t control my crazy emotions

Pep Guardiola

Viktig å akseptere egne følelser

Å kjenne følelser er bra. De er vårt indre kompass, som gir retning og fører oss i kontakt med oss selv. Ta kontakt med helsepersonell eller helsesykepleier ved skolen din hvis du ikke mestrer hverdagen. Finn noen å snakke med. Vær selv flink til å lytte. Tenk på hvem du er når du ikke er fotballspiller. Nettopp dette er særlig viktig dersom du er langtidsskadet, for eksempel med korsbåndskade eller hvis du har kyssesyken.

Motstand er ikke farlig, men tvert i mot sunt for din personlige utvikling. Såkalt stamina eller sisu er nødvendige egenskaper for å overleve gjennom et langt fotballiv. Det betyr utholdenhet, seig kraft, kamplyst, både legemlig og åndelig. Resilience betyr å være motstandsdyktig. Det aller viktigste å arbeide med er selvfølelsen. Som menneske og fotballspiller er det viktig at du skiller mellom selvfølelse og selvtillit.

Selvtillit er det du utvikler gjennom mestring, gode prestasjoner og tilbakemeldinger fra omgivelsene. Disse er i stor grad ytrestyrt. Selvfølelsen er den tryggheten du har om at du er god nok og verdifull uansett prestasjon. Identiteten din bør ikke bare være knyttet opp mot å være fotballspiller. Det kan være klokt å drive med noe annet ved siden av fotballen, for eksempel studier, som gir deg flere bein å stå på – og flere muligheter når den aktive delen av fotballivet er over slutt. Da tåler du mer, blir mer robust, lar deg ikke bli satt ut av småting og du håndterer konflikter bedre. Selvfølelsen er en personlig ressurs for mestring av stress og psykisk helse.

Et av våre viktige signalsystemer

Følelsene sier deg noe om hva du trenger, og hvilke behov du har. Følelsene våre består av primærfølelser og sekundærfølelser. Primærfølelsene handler om det som har skjedd og er de som kommer først - glede, tristhet, frykt, sinne og skam. Føler du frykt, trenger du at noen trøster deg. Blir du sint hvis noen er hensynsløse mot deg, må du sette grenser for deg selv. Sinnefølelsen beskytter deg. For å skape gode relasjoner er det viktig å bli møtt i disse følelsene.

Sekundærfølelsene dekker over primærfølelsene og er rett og slett følelser du får over å ha en følelse. Noen ganger kan sekundærfølelsene skape problemer, for eksempel i form av angst, irritasjon, aggresjon, raseri og tomhet. Det er også følelser vi ikke ønsker å ha, eller tidligere har lært ikke er greit å vise. Det er ikke alltid vi selv helt vet eller viser hva vi føler. I vårt samfunn har menn en tendens til å vise sinne når de kjenner sårbare følelser som tristhet eller skam.

Dermed kan de støte andre mennesker vekk, i stedet for at de får støtte og nærhet. Derfor er det spesielt viktig at guttene kommer i kontakt med følelsene sine og lytter til dem. Hvis du ofte har sterke følelsesmessige reaksjoner, kan det være lurt å spørre deg selv: "Hva er det som foregår i meg nå? Hva er det følelsene vil fortelle meg?"

We have to control our emotions

Pep Guardiola

-Pep Guardiola

Hva alle voksne bør vite om ungdomshjernen

Hjernen er plastisk, tilpasningsdyktig og former seg i takt med erfaringene. Å forstå tenåringshjernen er en nøkkel til god ledelse. Fremre del av storhjernen - frontallappen - som er viktig for å samordne tankevirksomhet, dømmekraft og følelser, er fortsatt i utvikling hos ungdom.

Evnen til å oppfatte og tolke sanseinntrykk, og til å forutse hva som kommer til å skje, bedrer seg utover i 20-årene. Ny hjerneforskning viser at også kontroll av følelser utvikler seg frem til midten av 20-årene. Når hjernen er på det mest kreative i puberteten, er den også hypersensitiv for kritikk og sosial utestengelse.

God selvfølelse er avgjørende for god psykisk helse og er en beskyttende faktor for ungdom som opplever stress. Her er fotballbanen en av flere gode arenaer for nettopp å styrke selvfølelsen - med god støtte og forståelse fra trenere, ledere og sist, men ikke minst foreldre.

VARIGE BÅND: På fotballbanen skapes relasjoner for resten av livet. Spillerne på bildet er NTG-guttene Peder Vogt og Hugo Vetlesen.

VARIGE BÅND: På fotballbanen skapes relasjoner for resten av livet. Spillerne på bildet er NTG-guttene Peder Vogt og Hugo Vetlesen. Foto:

Hvordan trene og lede unge hjerner

Ledelse med jernhånd tilhører fortiden. I dag er de beste lederne humane, med stor kunnskap om vekst og menneskelig utvikling. Moderne trenere og ledere både vet og forteller de unge spillerne hva som foregår i hjernen i tenårene og hvordan dette er en unik tid til å lære nye ting. Dette fører kanskje til et annet syn påkommunikasjon og utvelgelse av unge spillere.

Fotballspillere er ikke roboter, men blir naturligvis påvirket av ytre faktorer. Gi unge spillere informasjon og kunnskap om at det er normalt at følelsene er ekstremt sterke i denne alderen. Gi dem også strategier til å håndtere dem. Det kan gi økt drivkraft og motivasjon.

Både som leder og som trener kan du skape et klima som stimulerer til åpenhet og til å snakke om følelser.

Hjelp spillerne i gang med gode samtaler med seg selv. Se hele mennesket ved å løfte frem personen, ikke bare prestasjonen. Legg arbeid i å styrke spillernes selvfølelse. Tottenham-trener Mauricio Pochettino viser at han forstår dette. “You have to feel things the way the young players do, show empathy».

Vær et godt eksempel ved at du selv viser hvordan ledelse og avgjørelser i spillet bygger på gode analyser og forberedelser - ikke impulsive følelser. Viktige avgjørelser skal ikke tas like etter en kamp.

Men hva med foreldrene, som er det aller nærmest støtteapparatet? Som mor og far til en ung fotbalspiller kan du også bidra til å styrke selvfølelsen, langt på vei på samme måte som trenere og ledere. Vær åpne for å snakke om følelsene som rører seg. Vær et godt eksempel og tren på å styre egne følelser når dere er med på kamp. Dersom noe må diskuteres med treneren, husk å være saklig og konstruktiv. Og ikke ta det like etter en krevende kamp, når også treneren kan trenge litt ro.

Husk å se på sønnen deres som det hele menneske han er ved å løfte frem personen, ikke bare prestasjonen.

Lykke til med sesongen!

Kilder

Store norske leksikon

Tidsskrift Den norske legeforening

Training Ground Guru

Sarah-Jane Blakemore, Professor of Cognitive Neuroscience at the Institute of Cognitive Neuroscience,

University College London, Inventing Ourselves: The Secret Life of the Teenage Brain

"Klok på følelser. Det følelsene prøver å fortelle deg." ved Jan Reidar Stiegler, Aksel Inge Sinding og

Leslie Greenberg.

Få barna inn i idretten (artikkel i Aftenposten)

Unni Karin Moksnes, Tidskrift for Helsesøstre 2017. "Om selvfølelse og psykisk helse"

Les mer på budstikka.no/debatt

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags