Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Fossum bruk danner en kjerne i et gammelt kulturlandskap

– Kanskje kan man ta opp forslaget igjen om å tilbakeføre Fossum til bruk som industriområde? Muligvis bør offentlige myndigheter også tenke nytt og mer visjonært rundt en alternativ bruk av Fossum? skriver innsenderen.

– Kanskje kan man ta opp forslaget igjen om å tilbakeføre Fossum til bruk som industriområde? Muligvis bør offentlige myndigheter også tenke nytt og mer visjonært rundt en alternativ bruk av Fossum? skriver innsenderen.

Foto: KARL BRAANAAS

Jan. M. Fredriksen har i senere tid levert gode innlegg her i Budstikka.

Han har innsigelser mot planene om 2.000 boliger på Fossum. Jeg kan ikke se at han har fått noe svar fra Bærums politikere? Er det fordi han har så gode argumenter?

Det er uansett neppe noe godt demokratisk prinsipp å møte slike utspill med taushet.

Ett av innleggene sto den 19. juni her i avisen. Det andre sto på trykk noe senere.

På Fossum er det drevet industri siden 1700-tallet. Det er også trebygninger og andre kulturminner fra den tiden i behold på eiendommen.

Fossum er geografisk, kulturelt og historisk forbundet med både tømmerfløtningselva Sørkedalselva og med Bogstad gård. Den siste fløtingen gikk for knapt 50 år siden, i 1967.

Fossum var siste sluttstasjon i et system der tømmer ble fløtet ned Sørkedalselva og lagt på flåter til oppbevaring på Bogstadvannet. Til slutt ble tømmeret skåret opp på saga.

Tømmerstokker med jernlenker og fortøyningstømmerstokker fra denne tømmerdriften ligger ennå forankret i Bogstadvannet, flere steder.

Den nåværende størrelsen på Bogstadvannet er også knyttet til sagbruket. Demningen er anlagt på begynnelsen av 1900-tallet ved etableringen av det nyeste sagbruket.

For flere av oss innbyggere i Østre Bærum, har landskapet ved Fossum sin særegne skjønnhet. Sagbruket er sentrum i en gammel jordbruks- og skogbrukskultur som ennå lever. Rundt bygget står en bydel av opprinnelige arbeiderboliger, det er også flere rødmalte husmannsplasser. Noen av disse er etter hvert blitt selveide. Noen hører ennå under Løvenskiolds eiendom.

Kanskje kan man ta opp forslaget igjen om å tilbakeføre Fossum til bruk som industriområde? Så vidt jeg har skjønt, har Løvenskiold selv foreslått det som alternativ dersom 2.000 boliger ikke kan realiseres.

Muligvis bør offentlige myndigheter også tenke nytt og mer visjonært rundt en alternativ bruk av Fossum?

Kanskje kunne man fra offentlig hold tilby Løvenskiold en pris for eiendommen som tilsvarer eller øker fortjenesten han vil kunne hente ut etter salg av eiendom på stedet?

Norge blir nå et mer attraktivt reisemål for turister. Rundt Oslo by mangler det likevel på museer som viser norsk historie knyttet til skognæringen. Eksperter mener kinesiske middelklasse vil øke sine reiser mot Norge i årene som kommer.

Kunne det være en idé med et levende skogbruksmuseum i nærheten av Oslo? Et slikt museum kunne handle om norsk skogdrift og dets viktighet for gjenreisningen av landet som selvstendig økonomisk nasjon i årene 1500–1814. På den andre siden av vannet ligger Bogstad gård. Gården spilte en rolle i selvstendighetsprosessen i 1814.

Jan M. Fredriksen har allerede pekt på gode argumenter for at Fossum bør sees i forlengelse av det allerede fredede kulturområde ved utløpet av Sørkedalselva der Bogstad gård ligger. Fossum grenser opp til dette området.

Historisk sett, er det, som Jan M. Fredriksen skriver, en helhet. Dette burde borge for at Bærum kommune ser på forslaget om å vurdere Fossum som del av denne helheten.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.