Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Fortsatt godt jordvern i Bærum

– De senere årene har Bærum vært i tet når det gjelder jordvern, og blant storkommunene har vi vært aller best, skriver Elisabeth Gjølme og Ole Kristian Udnes i Bærum Høyre. Her ved en gård rett ved Haslum kirke.

– De senere årene har Bærum vært i tet når det gjelder jordvern, og blant storkommunene har vi vært aller best, skriver Elisabeth Gjølme og Ole Kristian Udnes i Bærum Høyre. Her ved en gård rett ved Haslum kirke.

FOTO: PRIVAT

Eirik Bøe, Venstre, skriver i Budstikka 27. mai at «Så langt i denne perioden fremstår jordvern i Bærum som en dårlig vits». Det er i seg selv en dårlig vits.

Hans utsagn har ikke dekning i fakta. De senere årene har Bærum vært i tet når det gjelder jordvern, og blant storkommunene har vi vært aller best. 

I Akershus har åtte kommuner årlig bygget ned et tresifret antall dekar dyrket mark, mens Bærum i 2018 lå på 11 dekar. 

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at Bærum i perioden 2015–2019 økte sitt jordbruksareal i drift med 149 dekar. Det var en økning hvert år bortsett fra 2016. 

Vi er den desidert mest folkerike kommunen i Akershus, og vi har skjøttet Bærums natur- og landbruksområder godt. For Høyre er jordvern ingen vits.

Vi har alltid vært omkranset av vakker natur i Bærum. Tanum og Haslum kirker er symboler på det religiøse og det formmessige fra middelalderen i Norge. Når Bøe bringer inn kirkene og naturen i dagens debatt om arealdisponering og -planlegging, er det grunn til å minne om at middelalderkirkene fortsatt ligger der, og de er omkranset av den samme vakre naturen som da de ble bygget.

Bærums spesielle plassering mellom fjorden og marka med Oslo som nærmeste nabo, har gitt kommunen både utfordringer og fordeler. 

Og det har gjort kommunen vår svært populær for både boligsøkere og næringsdrivende. Det bør vi alle være stolte av.

Høyres politikk har i generasjoner vært å ivareta kommunens grønne preg, men også å dele godene med flere enn oss selv. 

Historisk sett har dette kostet noe matjord, men også gitt trygge, gode bo- og oppvekstmiljøer med høy trivsel i alle aldersgrupper. At det for oss alle bare er noen få steinkast til marka eller fjorden, forklarer også Bærums popularitet.

Vi har skjøttet Bærums natur- og landbruksområder godt. For Høyre er jordvern ingen vits.

Bærum kan ikke styres etter kartet fra middelalderen, fra før Oslo var påtenkt som landets hovedstad. 

Vi har en arealplan som i disse dager er under revisjon. I den reviderte kommuneplanen vil Høyre legge opp til en mer restriktiv boligbygging utenfor knutepunktene og enda strengere vern av naturlandskap, grønne lunger og matjord.

Men vi ønsker også en utvikling der det kan tilbys både småhus, rekkehus og blokker til nye generasjoner. Ikke bare høyhus i trafikknutepunktene, men også egen bolig og grønt gress under føttene. 

Her bryter vi med Venstre som kun vil bygge blokker i de store kollektivknutepunktene og ellers ingenting.

Vi vil også minne om at et aktivt næringsliv er viktig, og dette krever også arealer. I dag har Bærum full arbeidsplassdekning, og det gir mindre transportbehov og et bedre klima.

Bærum har vært i konstant utvikling de siste 75 årene. Valgresultatene i denne perioden tyder på at de fleste innbyggere er fornøyd med politikken som er ført. 

Bærum er en del av fellesskapet rundt hovedstaden – med press på arealer. Alle vil bevare natur og landbruk. 

I et godt fellesskap deler vi på både goder og ulemper. Det er av og til nyttig og klargjørende å løfte blikket og se verden slik den er.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.