Bare 37 prosent religiøse på Fornebu?

KIRKE: Modellen fra arkitektkontoret Einar Dahle MNAL viser hvordan sambrukskirken rett ved kjøpesenteret Fornebu S kan bli.

KIRKE: Modellen fra arkitektkontoret Einar Dahle MNAL viser hvordan sambrukskirken rett ved kjøpesenteret Fornebu S kan bli. Foto:

Av

I sommer hevdet de to unge Høyre-politikerne Mathias Opdahl Weseth og Haakon Kvenna Veum at bare 37 prosent av nordmenn er religiøse og at det derfor ikke er grunn til å bruke den sentrale tomten ved Fornebu S til sambrukskirke (Budstikka 27. juli).

DEL

Som tidligere Fornebu-boer har jeg ivret for sambruk av lokaler til kirke, kultur og livssynsnøytralt rom på denne tomten. Nå skriver jeg som religionssosiolog.

Les også: Kjemper for kirketomt på Fornebu

Les også: Behovet for møteplasser på Fornebu

Les også: Akutt behov for møteplass på Fornebu

Den undersøkelsen som Weseth og Veum viser til, Norsk Monitor fra 2016, stiller bare ett spørsmål om religiøsitet:

«Tror du på Gud?» Weseth og Veum har rett i at mange tall for kirkelig og religiøst engasjement går ned. Men bildet er sammensatt, noe selv dette ene, enkle Monitor-spørsmålet avdekker:

39 prosent sa at de ikke tror på Gud. Men i tillegg til de 37 prosent som sa at de tror, svarte 23 prosent «vet ikke». Personlige spørsmål om tro og tvil lar seg for mange ikke besvare med «ja» eller «nei».

I en fersk doktoravhandling undersøker Sivert Skålvoll Urstad hvem de «ikke-religiøse» i Norge er. Han avgrenser denne gruppen ved at de hverken tror på Gud eller høyere makter og heller ikke har noen hverdagsritualer knyttet til religion.

Urstads funn er overraskende: De fleste «ikke-religiøse» er medlemmer i Den norske kirke. Det gjelder 60 prosent av de «ikke-religiøse». Mange av dem bruker kirken ved høytidelige anledninger. Hvorfor blir mange stående i Den norske kirke selv om de ikke kan svare «ja» til at de tror på Gud?

Urstad sier til avisen Vårt Land (29. august) at det «mest interessante i undersøkelsen min er hvor sterkt de religiøse ritualene står. Bruken av slike ritualer avtar ikke i takt med at ikke-religiøsiteten øker kraftig. Mange vil bevare kirken som tradisjonsbærer og respekten for kirken som representant for kulturarven er fortsatt sterk.»

De kultur- og tradisjonskristne utgjør en stor del av befolkningen, trolig også på Fornebulandet.

I Norge er nå 70 prosent av innbyggerne medlemmer i Den norske kirke. Innenfor grensene til Fornebulandet sokn er andelen noe lavere. Men trolig er opp mot to av tre beboere på Fornebu, Snarøya og Lysaker medlemmer i kirken. La folk få ha sine grunner for å bli stående i kirken!

Religionssosiologer har pekt på den «vikarierende religiøsiteten» i Norge: Mer passive kirkemedlemmer lar de aktive holde kirken åpen for dem, så den er der når de trenger den.

Den norske kirke omtales nå som en «folkekirke», i Grunnloven og ved den brede oppslutningen i medlemstall og i overgangsritualer i glede og sorg.

En «folkekirke» har utydelige grenser mellom troende og tvilende. En sambrukskirke, som foreslått på Fornebu, åpner for dette mangfoldet i lokalmiljøet.

En sambrukskirke er midt i det pulserende livet på stedet. Den vil være åpen for dialog og brytning mellom ulike livssyn. Aktiviteten skjer gjennom hele uken, ikke bare søndager og helligdager. Der flettes det religiøse med det sosiale og kulturelle.

Grensen mellom «religiøse» og «ikke-religiøse» er flytende. En sambrukskirke vil dekke ulike behov.

En kirke på Fornebu i sambruk med kultur og sosiale aktiviteter, og nær det sted mange handler og omgås, møter den brede og sammensatte livstolkningen Urstads undersøkelse avdekker.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Det er ingen grunn til å avvise en sambrukskirke ved Fornebu S med Weseth og Veums argument at «andelen religiøse nordmenn er lav og stadig fallende».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags