Nå fortjener Bærums og spesielt Fornebus innbyggere en politisk diskusjon som viser at man har evaluert og lært av buklandinger siste 20 år. Vi hørte det fra tidligere ordfører Odd Reinsfelt om Telenor Arena: «Endelig en fotballarena som skal sette Bærum på kartet». Og vi hørte de samme vyer fra Høyre om hvilket hovedsete for forskning og kunnskap IT Fornebu skulle være.

Les også: Røkke vil bygge Norges første skyskraper på Fornebu

Les også: Ordføreren: – Debatten kan bli like høy som høyhus

Les også: Nina Jensen om sjefens havinitiativ: – Røkke bør heller få applaus enn å bli mistenkeliggjort

Så gikk det ikke som forespeilet, hverken med Telenor Arena eller IT Fornebu. Det store «Statoil-bygget» har hatt tomme korridorer som antagelig kan romme noen FN-folk med greie på verdenshavene. Det mangler ikke på kontorplass til leie på Fornebu i dag. Faktisk vil Kjell Inge Røkke gjerne rive en bare ni år gammel kontorbygning rett ved skyskraperdrømmen som ble presentert tirsdag.

Hangen til å ty til storartede motiver bak eiendomsreguleringer har rammet mange partier, denne uken illustrert av Arbeiderpartiets leder i Bærum, Kjell Maartmann-Moe: «Vi i Arbeiderpartiet har vært opptatt av at Bærum skal få et signalbygg som kan gjøre oss til en del av verden», uttalte han etter pressekonferansen om Røkkes ønskedrøm av en skyskraper. Hva betyr det? Hvorfor bruker politikere slike ord om mange tusen kvadratmeter kontorlokaler og reguleringer som får enorm «impact» i landskapet?

Politikerne våre bør nå etterspørre realistiske scenarioer. Ordfører Lisbeth Hammer Krog har fine egenskaper av engasjement og evne til å søke løsninger i samråd med privat næringsliv; slett ikke noe galt i det.

Men også hun lar seg sammen med statsminister Erna Solberg begeistre av ambisjonen om «verdenshavenes hovedkontor» som en slags motivasjon for kommunalt reguleringsarbeid av oppsiktsvekkende, nasjonale dimensjoner.

Her må vanlige folk minne de folkevalgte om at regulering ikke kan gjøres til et så spesifikt formål. Venstres leder i Bærum kaller skyskraperen Det Store Blå «harry» og minner om det åpenbare: Bygget vil kunne selges til annet formål når som helst. Som i tilfellet IT Fornebu er og blir skyskraperen et eiendomsprosjekt og ikke per definisjon et «forskningsnav» eller «FN-kvarter».

Det er likevel ikke hver dag man får så spennende byggplaner på bordet. Det ligger i politikkens natur å ha visjoner og tørre utforske forslag, så lenge man vurderer søknader med nær historikk i minnet og sørger for faktabasert diskusjon.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Så kjære politikere: Utforsk, diskuter og ta deretter stilling. Men husk at vanlige innbyggere gjennomskuer tomme ord. Vi har erfart at for høytflygende ambisjoner kan krasjlande, også nær en gammel flyplass.