Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Fordi det er gøy! Eller …

– Ett av Norges største idrettslag går imot sine egne verdier. Så nå må ØHIL enten gjøre som mottoet tilsier eller endre det, skriver innsenderen.

Foto: TRINE JØDAL

«Fordi det er gøy!» «Flest mulig, lengst mulig!» Dette er kjerneverdiene til idrettslaget ØHIL (Øvrevoll Hosle). Men er det egentlig sånn? Når fotballag blir satt på diett og de dårligste langrennsløperne går bakerst med foreldrene uten å få noen veiledning så blir det jo ikke sånn. Her går ett av Norges største idrettslag imot sine egne verdier.

At det blir for seriøst er kanskje den vanligste grunnen til at barn slutter i ØHIL, men sånn skal det ikke være her. ØHIL er til for at barn skal være sosiale og i aktivitet, og for at de skal ha det gøy. 

ØHIL vil at barna skal fortsette å være i aktivitet selv om de blir eldre, uten at de må ha ambisjoner om å bli best, men fordi de synes det er gøy. Men nå er det flere årganger som ikke kommer forbi ungdomsskolen. 

ØHIL satser for høyt og krever for mye av dem som blir igjen til heller ikke de orker mer. Å kreve full innsats av spillerne er vel ganske vanlig å be om, og det burde være oppnåelig. Men å gi alt er ikke det samme som å bli best. Likevel så føler jeg at ØHIL har blandet disse to i det siste. 

I flere tilfeller kan du gi alt du har, men du blir ikke sett fordi du er fortsatt ikke blant de beste. Du jobber og jobber, men blir sittende på et andrelag eller tredjelag hvor du ikke får nok motstand til å kunne bli bedre. Da er det fort å miste interessen, men sånn har det dessverre blitt. De beste fortsetter som de beste, og de dårligere blir ikke bedre. Ferdighet belønnes og ikke innsats.

Unge i ØHIL går glipp av alt fra vennegrupper til bursdager for å gå på trening fordi de er redde for at den ene treningen skal «koste dem plassen på førstelaget». Hvis dette er inntrykket de får, så er det tydelig at trenere stiller altfor høye krav. Spillere går glipp av flere timer hvor de kan ha det gøy med venner for en halvannen times trening. Fordi de er redde for å skuffe trenerne. 

Det er viktig at alle barn får være med på sosiale sammenkomster innimellom og at dette ikke får konsekvenser for spilletiden eller nivået de får spille på så lenge spilleren gir alt på de treningene spilleren er på. 

Hvis de går glipp av mange slike sammenkomster, vil de havne lenger og lenger utenfor vennegruppen til de ikke lenger har noen å være med når de faktisk har tid. 

Derfor er det viktig at alle trenere minner alle spillerne på at det er greit å gå glipp av en trening for en bursdag eller andre spesielle anledninger de ikke opplever hver dag. Og at trenerne da faktisk aksepterer at trening ikke alltid blir første prioritet.

Dette er jo på ingen måte uvanlig i barneidretten nå, men sånn skal det ikke være i ØHIL. ØHIL er her for at barn skal ha det gøy, ikke for å finne toppidrettsutøvere. 

Så nå må ØHIL enten gjøre som mottoet tilsier eller endre det. Trenerne må tenke seg om før de alltid setter de beste sammen og de dårligste sammen på treninger, for da blir aldri de dårligere noe bedre. 

Ofte deles lag i to på treninger, så får den «dårligere» gruppen en hjelpetrener til å lede øvelsene. Samtidig får den litt bedre gruppen tett oppfølging fra hovedtreneren. Hvem får mest ut av treningen da? Dette må både ØHIL og alle trenerne bli flinkere til å tenke på.

(Budstikka kjenner skribentens identitet. Red.)

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.