Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Forbud mot gang- og sykkelfelt?

Artikkelforfatteren mener det beste er å bygge separate sykkelanlegg, ikke bare sykkelfelt som her i Nadderudveien.

Foto: KARL BRAANAAS

Lasse Efskind foreslår i Budstikka 27. juni å forby alle ”gang- og sykkelfelt”: de er dyre, gammeldagse og medfører større risiko for både gående og syklende, og han viser til personlige erfaringer med ” … nestenulykker i gang- og sykkelfelt …”

Jeg skjønner at man skal være forsiktig med å irettesette syklister med så lang sykkelerfaring som Efskind besitter, men samtidig må det være lov å forvente at en offentlig talsperson med slik spisskompetanse innehar et minimum av kunnskap om fagfeltet – ikke minst for å unngå forvirring og direkte feil.

Ved å vise til ”gang- og sykkelfelt” og å ” … blande sykkel og gangfelt” viser Efskind til en type sykkeltilrettelegging som ikke eksisterer i Norge. For å presisere: vi har ”gang- og sykkelvei” som er en gammel (og avleggs), vei for gående og syklende. Denne er fysisk skilt fra veibanen og kan muligens fremdeles egne seg for skolebarn, men er ellers uaktuell som transporttilbud for syklister. 

Videre har vi sykkelfelt. Disse er på nivå med og adskilt fra veibanen med stiplet, hvit linje. Sykkelfelt er av og til malt røde, og har en bredde på ca. 1 til 2,2 m. I disse feltene er det ikke tillatt for biler. Man kan si mye om sykkelfelt og trafikksikkerhet: smale sykkelfelt oppfattes av syklistene som utrygge, mens rødmalte, brede sykkelfelt kan gi større grad av trygghet (og er blitt en del av Oslo-standarden). Ideelt sett bør man tilstrebe separate anlegg for syklistene, altså slik at sykkelfeltet er opphøyd og adskilt fra veibanen. Hvilke av disse formene for sykkeltilrettelegging sikter Efskind til, mon tro?

”Gangfelt” kalles også fotgjengerovergang og er ment for fotgjengere som skal krysse veien. Hva Efskind mener med ” … å blande sykkel og gangfelt …” er følgelig i beste fall forvirrende – hva menes her?

Efskind gjør seg til talsmann for å lage en ” … bred oppmerket skulder på veiene…”. Slike skuldre skal vel da gjøre det tryggere og mer punkteringssikkert for syklistene. Det er uklart hvorledes man kan oppnå dette som ikke egne sykkelfelt kan – skal skulderen være minst like bred som Oslo-standardens sykkelfelt? 

Dette ble litt nerdete detaljert, kanskje. Det sjokkerende ved Efskinds ”sykkelvennlige” påstander kommer når han mener at det er mer enn nok å kreve at bilistene skal passere syklistene med under én meter. Hvem er det han planlegger sykkeltilrettelegging for, tro? 

Heldigvis har veimyndighetene, etter årelangt påtrykk fra Syklistene, innsett at sykkeltilretteleggingen skal gjelde også barn, ungdom, kvinner i alle aldre og eldre, slik at også disse gruppene finner det trygt og mer attraktivt å velge sykkelen fremfor andre transportmidler.

Dette oppnår man best ved å bygge separate sykkelanlegg. For øvrig er det å bemerke at det langs Billingstadsletta, som Efskind trekker frem som et godt eksempel, er det etablert tosidig sykkelfelt pluss separat gang- og sykkelvei på den ene siden. Til glede for transportsyklisten og andre, mer langsomtsyklende, syklister.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.