Etter flyktningkrisen i 2015 hadde 30.000 mennesker søkt asyl i Norge, og hele mottaksapparatet var satt på prøve.
Les også: Utkastelse av barn
Les også: Erna Solberg på Ikea på Slependen
Bakteppet er blant annet borgerkrig i Syria og Irak, økonomiske migranter fra skakkjørte stater og enslige mindreårige fra Afghanistan.
Over 60 millioner mennesker i verden er drevet fra sitt hjem. De fleste er internt fordrevne og i nærområdene, mens et stort mindretall tar seg over til Europa.
Asylinstituttet skal gi beskyttelse til dem som har behov for det. De som får opphold, blir bosatt i en kommune og må begynne å tilpasse seg det nye livet.
Her kommer fire områder jeg mener det er viktig å jobbe med:
Arbeid: Et viktig mål er at alle som kommer til Norge, raskt kommer i jobb, blir skattebetalere og deltagende borgere.
Hovedregelen er at alle skal forsørge seg selv og sine gjennom inntektsbringende arbeid. Det er viktig for bæreevnen i den norske velferdsmodellen at denne gruppen kommer og forblir i jobb.
Asker ligger godt over landsgjennomsnittet i introduksjonsprogrammet. Kommunen har stort handlingsrom, og vi kan finne nye måter å organisere tilbudet på i samarbeid med andre aktører.
Nav, kommunen og næringsliv har felles satsing på arbeid, og det utarbeides rutiner for å få flere ut i jobb. Entreprenører som «Sisters in business» er et eksempel på samskaping og integrering.
Kunnskap om det norske samfunnet: Det er utarbeidet et dialogbasert informasjonsprogram for å øke kunnskap om det norske samfunnet. Programmet skal formidle rettigheter og plikter til nyankomne borgere og gi dem mulighet til å reflektere over hva slags samfunn de har kommet til.
Tilliten mellom oss, til institusjoner og politikere må tydelig markeres. Her er det en stor kontrast til regimene våre nyankomne flyktet fra.
Informasjonsprogrammet skal inneholde en forståelig oversikt om lovverk, rettigheter og støtteapparat for mennesker som kan være utsatt for alvorlige begrensninger i livet, vold av nære slektninger, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Kunnskap om tematikken i kommunale tjenester må utvikles og videreføres. Når vi har kompetansen fordelt på flere virksomheter, kan vi forebygge og avdekke og skape gode rutiner for samarbeid på tvers av tjenestene.
Å jobbe for dette er en viktig kamp i et kvinne- og likestillingsperspektiv, og da trengs alle gode krefter i samfunnet for å hjelpe oss med å finne løsninger.
Psykisk helse: Flyktninger er i en sårbar livssituasjon når de kommer hit. De har flyttet fra familie, må lære nytt språk og kultur, få seg jobb/nettverk og bidra i samfunnet.
Innvandrere og flyktninger er overrepresentert i forekomst av psykiske lidelser og plager. Enslige mindreårige flyktninger er spesielt utsatt.
Tilværelsen i et nytt land og belastninger under flukten, kombinert med at psykiske lidelser i mange land og kulturer er tabubelagt, stiller oss overfor store utfordringer.
Forskning viser at det tar i gjennomsnitt 11 år fra flyktninger kommer til Norge med plager til de får behandling.
Her er det viktig at kommunen vedlikeholder sin kompetanse om migrasjonshelse og tilbyr utredninger i tidlig fase.
Gode forutsetninger for å lykkes videre: I fjor høst ble det bestemt at det skulle utarbeides en strategiplan for inkludering og mangfold i Asker.
Det var et behov for å utarbeide en overordnet og helhetlig plan for integrering med fokus på opplæring og kvalifisering mot arbeid.
Saken skal legges frem for kommunestyret i september. Denne strategiplanen blir et viktig dokument for kommunen, og målene i planen vil følges opp gjennom kommunens plan- og styringssystem, med årlig rapportering.
Les flere artikler på Budstikka.no/debatt
Vi har erfaring og dedikerte medarbeidere i kommunen som gir et godt grunnlag for å lykkes med integreringsarbeidet i årene som kommer.