Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Flyktige visjoner, Bærum?

Vern av det gode lokalmiljøet burde være en selvfølge, ikke nedleggelse av Hammerbakken skole, skriver artikkelforfatteren.

Foto: KARL BRAANAAS

Marianne Rieber-Mohn (Ap) skrev 18. juni et flott innlegg. I «Om å reise i Bærum» kan vi lese om visjoner og ønsker for hvordan Bærum skal kunne møte miljøutfordringene vi i fremtiden vil stå ovenfor. 

Ironien for oss som bor i Løkenhavna er at vi i dag bor med og i det som presenteres som et ideal. Men vi er nå i den situasjonen at vi vil miste flere av de lokale tilbudene våre. Bryn og Hammerbakken skole, avdeling Hammerbakken, er vedtatt nedlagt. Barnehagen vår står trolig for tur. Jeg stilte Bærum Arbeiderparti spørsmål om avgjørelsene som er tatt. Svaret var i beste fall ullent. Mitt svar tilbake står fortsatt ubesvart.

Det tristeste med svaret jeg fikk, var at alle mine spørsmål ble forbigått. Og at jeg ikke ble overrasket over det. Derimot sies det mye mellom linjene. Jeg prøvde meg på å komme med forslag på hvordan de kunne blitt besvart. For eksempel kunne jeg blitt berømmet for engasjementet mitt. Jeg kunne blitt takket for ny innsikt om saken. Eller jeg kunne fått en bekreftelse på at vern av gode lokalmiljøer burde vært en selvfølge i hele kommunen. Men svaret jeg fikk var taushet. Det forteller meg at visjonene er flyktige. De har gyldighet kun der det passer inn i planene og partiprogrammet.

Jeg fortelles at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet. Men det er dere politikere som burde skjemmes.

Dere fratar barna våre lokalmiljøet sitt. Dere fratar dem en varsom overgang fra barnehage til skole. Dere fjerner den naturlige møteplassen for ungdom på kveldstid. Dere tar bort de eldres muligheter til deltagelse på generalforsamling. Dere fjerner muligheter for "mamma-trim" på mandager. Dere tar bort 17. mai. Dere frarøver oss allidrett for 5-åringene. Vi mister fotballtrening for 1. klasse. Og for 2. klasse, 3. klasse og 4. klasse. Vi mister skøyteisen om vinteren. Akebakken vår blir borte. Korpset mister øvingslokalet.

Barna kan ikke lenger gå til skolen, trening og fellesskap. Hver eneste aktivitet er gratis. Alt er drevet av dugnad og frivillig arbeid. Smak på den dere, politikere som er opptatt av inkludering, fellesskap og lavterskeltilbud.

Vi frarøves samlingspunktet vårt. Og vi lurer fortsatt på hvorfor.

Og jeg får vite at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for miljøet ved å kjøpe bil nummer to? Vi skal alle bidra der vi kan?

Det vil bli en dramatisk økning i biltrafikk, selv om alle går eller sykler en dag eller to i uka.

Vi må kjøre barna der de tidligere har gått. Hva gjør det med folkehelsen? De gode vanene? Egenhelsen? Og hva med miljøet?

Det får meg til å lure. Handler det egentlig om øst-vest interesser? Om bekjentskaper? Eller er det prinsipper? Svaret jeg får forteller meg at det ikke handler om miljø. Ei heller nærmiljø, elever, barnehagebarn, foreldre eller vern av eksisterende, velfungerende nærområder. Det kan ikke være økonomi, for det økonomiske grunnlaget er ikke lenger gyldig ble vi på innbyggerinvolveringen fortalt. Bør andre «bygder i bygda» være bekymret?

Hva er egentlig viktig nok til å bevare?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.