Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Feil strategi for utbygging?

– Praksis synes å ha vist at strategien har medført unødig prisstigning på tomter og ferdige leiligheter med den konsekvens at det i hovedsak er velbemidlede eldre som er den største kjøpegruppen, skriver innsenderen. Her fra Bekkestua.

– Praksis synes å ha vist at strategien har medført unødig prisstigning på tomter og ferdige leiligheter med den konsekvens at det i hovedsak er velbemidlede eldre som er den største kjøpegruppen, skriver innsenderen. Her fra Bekkestua.

Foto: KIM VAN DER LINDEN

Er knutepunktstrategien ved ny utbygging et feilspor? Finnes det bedre løsninger?

I en artikkel på regjeringen.no, sist oppdatert 27.05.2019, står det om fortetting og knutepunktutvikling:

«Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling forutsetter at ny utbygging i hovedsak skjer gjennom fortetting, transformasjon og mer effektiv bruk av arealer innenfor byggesonen. Dette gjelder særlig i sentrale områder og i kollektivknutepunkter. En høyere arealutnyttelse reduserer transportbehovet og dermed utslippene av skadelige klimagasser. Fortetting og transformasjon gir også muligheter til å forbedre de fysiske kvalitetene ved bymiljøet.»

Det er ytret mange meninger om statens og kommunenes favorisering av knutepunktstrategien i byer og tettsteder i den senere tid. Praksis synes å ha vist at denne strategien har medført unødig prisstigning på tomter og ferdige leiligheter med den konsekvens at det i hovedsak er velbemidlede eldre som er den største kjøpegruppen.

Det er påpekt at denne gruppen ikke er en storbruker av offentlig kollektivtransport, sammenlignet med den yrkesaktive delen av boligsøkende.

Noe av hensikten med knutepunktstrategien var vel nettopp å gjøre det enklere å reise kollektivt til og fra jobb?

Per Nygaard-Østby (80) fra Eiksmarka representerer Senior Norge Asker og Bærum lokallag.

Per Nygaard-Østby (80) fra Eiksmarka representerer Senior Norge Asker og Bærum lokallag.

FOTO: PRIVAT

Det synes som tiden nå er moden for å revurdere denne strategien og se på mulighetene for å bygge rimeligere boliger og seniorbofellesskap utenfor knutepunkter og pressområder.

Hittil synes det som om stat og kommuner er lite interessert i å se nærmere på problemstillingen og å vurdere alternative løsninger.

Det er uttalt mangel på seniorboliger og seniorbofellesskap i det ganske land. Etterspørselen er stigende.

For mange er det langt å foretrekke å bo i et fellesskap enn alene i en leilighet eller hus. Derfor bør kommunene snarest begynne å tenke i nye baner og vurdere å åpne opp for bygging av prisriktige boliger utenfor knutepunktene.

Det er også vist at de fleste eldre som ønsker å flytte til en mindre og mer moderne bolig som er bedre tilpasset deres livssituasjon, ønsker fortsatt å kunne bo i det bomiljøet de har bodd i i mange år.

Fremtidens transporttilbud forventes å gjennomgå en revolusjon med selvkjørende busser og så videre, så transport til knutepunktene hvor sentral offentlig kommunikasjon er tilgjengelig, kan neppe sies å være noe problem.

Det ville glede alle eldre om politikerne begynte å ta de eldres boligønsker på alvor og å lytte til deres meninger, ikke bare sitte i møter i lukkede rom og ta beslutninger som berører mange mennesker uten først å ha spurt dem om hva de mener.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.