Elefanten i debatten

KRITISK: – En forutsetning for å få kontroll over fattigdomsutviklingen er kontroll og forutsigbarhet når det gjelder innvandring og bosetting, skriver kommunestyrerepresentant Ole Jacob Johansen (Frp) i Asker.

KRITISK: – En forutsetning for å få kontroll over fattigdomsutviklingen er kontroll og forutsigbarhet når det gjelder innvandring og bosetting, skriver kommunestyrerepresentant Ole Jacob Johansen (Frp) i Asker. (Foto: )

Av

Fattigdom. Høyres Lindberg og Espelin har begått et innspill om fattigdom og særlig barnefattigdom i Asker, der det mest interessante er det som ikke nevnes: At innvandring og dermed økt bosetting av innvandrere er en hovedårsak til økende fattigdom.

DEL

De to Høyre-representantene viser til ordtaket: «Når fattigdommen kommer inn gjennom døra, hopper lykken ut av vinduet med det samme». En omskrivning av ordtaket er mer dekkende for realitetene: «Når døra åpnes for stor innvandring, kommer fattigdommen over dørterskelen.»

Les også: Fattigdom i Asker

Les også: Veien ut av fattigdom – veldedighet eller jobb?

Les også: Innfører gratis svømmekort i høst – til uviss pris

Vi bør stikke fingeren i jorda og erkjenne at barnefattigdom i veldig stor grad er et innvandrerproblem.

Mye av Norges suksess som nasjon er at vi så å si hadde utryddet fattigdommen. I takt med økende innvandring og dermed økt bosetting ute i kommunene, har vi sett at fattigdommen øker.

Økt barnefattigdom er en forutsigelig konsekvens av innvandring fra fattige land. Vi er i ferd med å få en fattigdom som reproduseres og gjør samfunnet mer polarisert og konfliktfylt.

Barnefattigdom er tredoblet i Norge siden årtusenskiftet (Statistisk sentralbyrå). Barn med innvandrerbakgrunn utgjør over halvparten av alle fattige barn her i landet.

Å erkjenne dette er viktigere enn friplasser på kulturskolen, gratis svømming og gratisbilletter til ulike kultur- og idrettsarrangementer, som har liten annen hensikt enn å vise at «vi gjør noe» samt vise hvor utrolig snille og godhjertede vi er.

Det er ofte de som er tilhengere av en liberal innvandringspolitikk og et høyt nivå på bosetting av flyktninger i kommunene, som besværer seg over økte forskjeller i samfunnet og ikke ser ut til å forstå hvorfor fattigdommen øker.

Det er selvfølgelig ingenting ved den norske velstandsutviklingen som skulle tilsi at fattigdom skulle være et stort problem i Norge.

Den mest ekstreme varianten finner vi hos SV: Partiet som er mest mot ulikheter, er mest for innvandring. Det er ikke lenge siden at partileder Audun Lysbakken mente at Sverige var «et lys i Europa» med sin asylpolitikk. Kommentar overflødig.

I Asker har alle andre partier enn Fremskrittspartiet gått inn for et høyt antall bosettinger. Ap foreslo sågar at uansett hvor mange IMDi anmodet om for bosetting, skulle Asker ta «sin forholdsmessige andel» nasjonalt.

De øvrige partiene syntes dette var en god idé. Da asylanttilstrømmingen var på sitt mest dramatiske, foreslo rådmannen å oppheve begrensningen som lå i at tallet på bosettinger skulle inkludere familiegjenforeninger.

De øvrige partiene syntes dette var en god idé. Rådmannen skjønte etter hvert at dette var en tabbe.

Fremskrittspartiet i Asker har alltid ment at kommunen ikke bør akseptere flere for bosetting enn at de som skal bo her, kan tilpasse seg det lokalsamfunnet de skal være en del av.

De som kommer skal tilpasse seg våre verdier, vår kultur og bli stilt krav til. For stort antall bosatte fremmedkulturelle gir store utfordringer på en rekke områder.

Det jobbes nå politisk med en plan for fattigdomsbekjempelse i Asker. Fremskrittspartiet har klare forventninger til at denne planen må problematisere forholdet mellom innvandring, økt bosetting i kommunen og fattigdom.

Å ikke se at et viktig virkemiddel for å motvirke økning i antall fattige er en sterkt begrenset innvandring og bosetting av flyktninger blir nærmest useriøst. Alt annet blir egentlig en skinndebatt.

En forutsetning for å få kontroll over fattigdomsutviklingen er kontroll og forutsigbarhet når det gjelder innvandring og bosetting. Bosettingspolitikken i Asker de siste årene, som de øvrige partiene har stått bak, har vært preget av mye føleri og mindre av fornuft og forutsigbarhet.

En streng innvandringspolitikk kombinert med en kjappest mulig tilpasning til norske normer, verdier og kultur for dem som får bli, vil motvirke den negative utviklingen.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Dette er langt viktigere enn at noen skal få gå gratis på kino.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags