Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Fall hos eldre – kan det forebygges?

Fysioterapeut Ørjan Hagen Sørlie mener fallulykker kan forhindres hvis man for eksempel fjerner alle tepper, slik det er på Capralhaugen sykehjem. 

FOTO: TRINE JØDAL

Om lag en tredjedel av alle over 65 år har minst én fallepisode pr. år, og av dem som faller, er halvparten utsatt for gjentatte fall. Kvinner faller oftere enn menn. I cirka fem prosent av tilfellene ender fallet i et brudd, vanligvis i håndleddet, hoften eller i ryggen.

Fall kan få alvorlige langtidskonsekvenser, der tap av selvstendighet, økt sykelighet og dødelighet er blant de vanligste og mest alvorlige. Lårhalsbrudd er en vanlig skade etter et fall og kan gi potensielle varige nedsettelser av funksjon og øke risikoen for død. Opptil én av fire av tidligere selvhjulpne pasienter blir pleiepasienter og halvparten får redusert gangfunksjon. Det er også en del eldre mennesker som dør i forløpet av et hoftebrudd. Dels fordi de var skrøpelige i utgangspunktet, og dels på grunn av komplikasjoner knyttet til bruddet og operasjonen. For eldre med hoftebrudd er dødeligheten etter ett år ca. 25 prosent.

 Fallrelaterte risikofaktorer inkluderer blant annet økende alder (65+), tidligere fallhistorikk, muskelsvakhet, balanse- og gangvansker og nedsatt syn. I tillegg ser man at miljømessige faktorer som nedsatt belysning, glatt eller ujevnt underlag og dårlig skotøy kan øke fallrisikoen.

Eventuelle ganghjelpemidler som staver, stokk og rullator vil bidra til å minimere risikoen for fall.

De fleste fall har en multifaktoriell årsaksforklaring. Generelt kan man si at jo flere risikofaktorer en person innehar, jo større er sannsynligheten for at personen vil falle. Eksempelvis kan nedsatt muskelstyrke, balanse og alder over 65år, i kombinasjon med miljømessige risikofaktorer gi økende sannsynlighet for fall og potensielle alvorlige langtidskonsekvenser.

Hva kan man gjøre? Miljømessige faktorer påvirker sannsynligheten for fall. Dessverre kan man ikke gjøre noe med alle miljømessige faktorer, men man kan gjøre mye. Dette være seg både i og utenfor hjemmet.

I hjemmet kan man tenke på å fjerne alle tepper, da disse er potensielle snublefeller. I tillegg vil hjelpemidler som terskeleliminatorer og håndtak på utsatte steder i hjemmet være fordelaktig.

Eventuelle ganghjelpemidler som staver, stokk og rullator vil bidra til å minimere risikoen for fall. Når man beveger seg utenfor hjemmet bør man bruke sko som sitter godt på foten, med fast hælkappe. Nå som det nærmer seg vinter og glatte forhold kan piggsko eller brodder være til god hjelp.

Når det kommer til fysiske faktorer er det også mye man kan gjøre for å minske sannsynligheten for et potensielt funksjonsnedsettende fall. Systematisert styrke- og balansetrening med tilrettelagte øvelser for den enkelte vil gi svært positive helsegevinster. 

En tysk, vitenskapelig studie fra 2001 viste at systematisk styrke- og balansetrening blant eldre pasienter som hadde opplevd tidligere fall, reduserte antallet nye fall med 25 prosent. I likhet med annen trening gir balansetrening økt livskvalitet, det gir også økt mobilitet og altså redusert fallrisiko.

Man kan ikke forebygge alt, som ellers i livet. Men man kan i stor grad endre forutsetningene både hos personen og i miljøet slik at en mindre del av vår eldre befolkning utsettes for fall.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.