Ett steg i riktig retning

SKOLESVIKT: – Jeg lå fem–seks år foran mine jevnaldrende i evnen til å suge til meg kunnskap, skriver Bjørn E. P. Fredriksen, pressetalsmann i Lykkelige barn, nettverk for foreldre med evnerike barn. Han følte seg fullstendig misforstått og mislyktes på Tanum skole på 70- og 80-tallet.

SKOLESVIKT: – Jeg lå fem–seks år foran mine jevnaldrende i evnen til å suge til meg kunnskap, skriver Bjørn E. P. Fredriksen, pressetalsmann i Lykkelige barn, nettverk for foreldre med evnerike barn. Han følte seg fullstendig misforstått og mislyktes på Tanum skole på 70- og 80-tallet. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Les alt innhold på Budstikka.no – 99 kr for to måneder.

Både Asker og Bærum har nå forsøksordninger på plass for å gi bedre tilpasset undervisning til de såkalte evnerike barna. For bare å avklare en ting først: Ikke les skoleflinke, eliteelever etc. når jeg skriver evnerik! Både administrativt i skoleledelsen, og blant flertallet av politikerne i Asker og Bærum, har man innsett det forskning de siste årene viser, nemlig at svært mange av dem med gode evner ikke får utnyttet sitt potensial.

Ikke bare det: De er sterkt overrepresentert blant dem som ender opp hos PPT eller BUP fordi de ikke klarer seg i skolehverdagen. Dette er ikke løse påstander. Her er utdrag fra en masteroppgaver skrevet om evnerike barns møte med norsk skole:

“Gjeldende samfunnsnorm og lovverk ser ikke ut til å gi rom for begavede elevers behov” ... “For barna kan manglende forståelse for deres situasjon medføre kjedsomhet, mistrivsel og i verste fall depresjon og selvmordstanker.” Utdrag fra konklusjonen i Tove Hagenes`s masteroppgave i sosiologi om begavede barn i norsk grunnskole (2009).

En undersøkelse av Ole Kyed i Danmark viste at så mange som 25 % av evnerike elever utviklet emosjonelle vansker som gjorde at de trengte hjelp fra hjelpeapparatet utenfor skolen!

– Jeg lå fem–seks år foran

Å bli misforstått, mobbet og føle seg helt utenfor vet jeg litt om. Til tider tilbragte jeg mer tid på rektors kontor enn i klasserommet ved Tanum skole sent på 70–tallet og begynnelsen av 80-tallet. Jeg ble sendt til en psykolog, og etterpå fikk jeg vite av foreldrene mine at «de fant ikke noe galt».

Det ingen fortalte meg før 20 år senere, for «det snakker man ikke om», var at jeg scoret skyhøyt på alle tester og lå fem–seks år foran mine jevnaldrende i evnen til å suge til meg kunnskap, og hadde en språkdrakt og et verdensbilde som en ung voksen. Dette er svært vanlig blant såkalt evnerike. Dette gjør at man ikke blir forstått, og man forstår ikke de rundt seg, og ender opp enten helt innesluttet, – eller utagerende, som undertegnede.

Jeg roet meg litt på ungdomsskolen, fordi jeg fikk en lærer som så meg. Jeg hadde imidlertid mye fravær, så karakterene ble slett ikke veldig gode. Etter å ha modnet en del, og «funnet meg selv», tok jeg videregående på ett år som privatist med 5,5 i snitt. Først for fem år siden turte jeg å fortelle at jeg er evnerik – janteloven er sterk i Norge.

– Evnerike barn blir tapere

Dessverre er det i en del miljøer vanskelig å «svelge» denne problematikken. Elitebegrepet blir veldig raskt trukket når det er snakk om å gi bedre tilpasning til disse barna. «Hvorfor gi mer til de som har mye fra før?, eller «Det er mye viktigere å hjelpe dem som sliter på skolen». Jeg kjenner en gutt på 15 år som har en test som viser at han er blant de to prosent smartest, han stryker i de fleste fag på ungdomsskolen.

Jeg synes det er utrolig bra at Asker og Bærum nå går foran på dette området, og tør å hjelpe det som faktisk er en utsatt barnegruppe. Noen stritter imidlertid imot. To ganger hatt lengre samtaler med SVs Joel Ene i Asker. Jeg inviterte meg selv til et gruppemøte for å snakke om det jeg mener er misforstått motstand mot å gi ekstra hjelp til denne gruppen. Jeg lykkes ikke. I foreningen Lykkelige barn, nettverk for foreldre med evnerike barn, opplever vi det motsatte av en utjevning ved å ikke gi disse barna ekstra hjelp i skolen.

Evnerike barn fra såkalt ressurssterke familier får påfyll og oppfølging utenfor skolen. De som ikke har en annen arena enn skolen, blir taperne. Det burde faktisk vært en fanesak for SV å gi disse elevene bedre vilkår, som en del av deres politikk for utjevning av sosiale forskjeller.

Og til slutt: Stadig vekk brukes ordet elite. Det snakkes om elitesatsing, eliteskoler, eliteklasser etc. Etter å ha blitt kjent med historien til hundrevis av evnerike barn som har trådt sine barnesko inn og ut av diverse hjelpetiltak og barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner, blir jeg provosert og også lei meg over manglende kunnskap om denne gruppen blant spesielt ledende politikere.

LES OGSÅ: Vil satse på evnerike elever

LES OGSÅ: Elsker matte, kjeder vettet av seg i mattetimene

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags