Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Et tiår for å sikre økonomisk bærekaft

Erik Kjeldstadli går av med pensjon førstkommende fredag. I sin siste kronikk som kommunedirektør skriver han om hvilke utfordringer som venter Bærum det kommende tiåret.

Foto: Karl Braanaas

Bærum trenger nytenkning og tøffe beslutninger for å oppnå økt bærekraft.

Vi er så vidt inne i tiåret FN har definert som «handlingens tiår» med ambisjon om at bærekraftsmålene skal prege samfunnsutviklingen frem mot 2030. Bærekraftsmålene skal også være rammeverket for Bærums nye kommuneplan. Vi trenger både nytenking og tøffe beslutninger hvis vi i dette tiåret skal oppnå økt bærekraft og redusert klimafotavtrykk.

Koronapandemien har lært oss mye, og den har utløst en betydelig omstillingsevne og på kort tid har manges reise-, arbeids- og levevaner endret karakter. Koronaen har hatt merkbar effekt på klimautslippene – og vi må gjøre det vi kan for å sikre at mest mulig av denne effekten vedvarer.

De neste ti årene kommer også til å utfordre kommunen på økonomisk bærekraft, som handler om å sikre trygghet for innbyggere og samfunn. Bare de neste fire år må kommunen spare 400–500 millioner kroner. Det krever at vi våger å ta de vanskelige diskusjonene i alle sektorene. Vi må utfordre oss selv og egen praksis – og sette kjerneoppgavene under lupen.

Skal vi lykkes med å sikre økonomisk bærekraft må vi redusere behovet for tjenester, blant annet gjennom tidlig innsats og forebygging, mestring og selvhjulpenhet. Vi må vurdere dekningsgrader i pleie og omsorg, enhetskostnader, kvalitet og omfang på tjenestene. Vi må endre organisering og oppgaveløsning, som blant annet handler om å etablere større og robuste enheter, ta i bruk nye digitale arbeidsformer, og mer arealeffektive bygg.

Vi må stille enkle spørsmål med kompliserte svar

Kommunegården tilpasses den nye tid; med aktivitetsbaserte arbeidsplasser og mer effektiv utforming. De to nye sykehjemmene; Lindelia og Carpe Diem demenslandsby – innebærer at vi kan legge ned noen av de eldre og tungdrevne sykehjemmene, – for å få bedre tjenester, bedre fagmiljø og bedre omgivelser for våre eldre. Oksenøya senter – Treklang – er et eksempel på samspill mellom skole, barnehage og sykehjem – der tilbud for unge og eldre samlokaliseres på samme område. Det skal skapes en fantastisk arena der unge og gamle kan møtes. Men vi kan ikke bare bygge nytt, for som kommunens eiendomsdirektør sier: «de mest klimakloke byggene er de som ikke blir bygd».

Vi må stille enkle spørsmål med kompliserte svar: Hva gjør nettbrettenes inntreden i skolen med lærerrollen? Hvordan kan vi få mer tjenester ut av hver krone? Hvordan utløse innovasjonskraften? Hvordan påvirker digitaliseringen utførelse og organisering av arbeidet i alle sektorer? Disse, og mange flere spørsmål må vi stille og finne svar på i årene som kommer.

Vi har sagt at vi skal ha omstilling med bærekraft og kvalitet – det handler om at vi både må se på innsparinger, men også på hvordan vi gjør ting. Vi bør følge mottoet: Slutter du å bli bedre, slutter du å være god.

Målkonflikter vil i mindre grad kunne løses med økte rammer, men med dialog rundt forventninger og ambisjoner. Kommunen vil i fremtiden, på en helt annen måte enn i dag, være avhengig av deltagende innbyggere i tråd med bærekraftsmålenes artikkel 17 om samarbeid.

Morgendagens utfordringer må løses i fellesskap og i tettere dialog og samarbeid med innbyggerne, fordi vi vet det må gjøres prioriteringer og veivalg ikke alle vil være tilfreds med. Nettopp derfor, og fordi innbyggerne har høy kompetanse, blir samfunnsdialogen så viktig.

Usikre tider bringer muligheter for å fornye seg. Endringsevnen er stor når vi virkelig må eller vil, det har koronakrisen lært oss.

Mine syv år som rådmann og kommunedirektør i Bærum kommune går nå mot slutten. Jeg vil takke engasjerte innbyggere og medarbeidere for samarbeidet. Bærum – en flott kommune!

Samtlige artikler i Budstikkas kronikkserie «Handlingens tiår» finner du her.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.