Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Et spørsmål om tilregnelighet

Philip Manshaus fikk en rekke spørsmål fra sin forsvarer Unni Fries om de siste dagene før drapet på stesøsteren og terrorangrepet i retten fredag.

Philip Manshaus fikk en rekke spørsmål fra sin forsvarer Unni Fries om de siste dagene før drapet på stesøsteren og terrorangrepet i retten fredag.

Foto: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Philip Manshaus følte seg utvalgt. Utvalgt til å gå inn på et soverom og skyte sin adopterte stesøster som var «ikke-hvit». Utvalgt til å angripe en moské med mål om å drepe flest mulig.

Åtte korte dager gikk det fra han lastet ned et dokument, som fikk han til å føle dette kallet som gjorde han utvalgt, til han handlet. 

Så mye hastet det at han slurvet med planleggingen. Hadde ikke Manshaus følt dette hastverket, kunne tragedien vært mye større. Nå hadde han verken rekognosert rundt moskeen eller gjort seg kjent med våpnene han skulle bruke.

Visst hadde ekstreme tanker tatt bolig i hodet hans før dette. Han snakket om en religiøs oppvåkning julen 2018, at han så Christchurch-massakren på video første gang i mars og hvordan han endte i krangler med både familie og venner, som ikke ville akseptere hans høyreekstreme politiske syn, utover sommeren 2019.

Men det var først 2. august han forsto han måtte gjøre noe. Den dagen lastet han ned manifestet til terroristen som skjøt og drepte 51 muslimer i Christchurch, New Zealand.

— Det som appellerte til meg var at jeg hadde et personlig ansvar for å handle, forklarte Manshaus.

Gjennom to rettsdager har forsvarerne stilt tiltalte spørsmål. Gått gjennom livet hans år for år. Tegnet et bilde av en tilsynelatende normal, litt søkende ungdom med en drøm om å etablere seg på et småbruk med kone og barn. 

Utspørringen peker mot utilregnelighet som en mulig strategi, uavhengig av hva klienten deres mener

Samtidig har de synliggjort den svært raske eskaleringen av de ekstreme holdningene. Så sent som i slutten av januar skrev Manshaus i sin daglogg at han hadde fått en mørkhudet venninne på folkehøyskolen. 

— Jeg var mer tolerant da. Men det kom til et punkt der jeg skjønte at toleranse bare ville forsterke problemene. 

De tre rettssakkyndige har konkludert med at Philip Manshaus var strafferettslig tilregnelig 10. august i fjor, noe han selv er svært tilfreds med. 

Forsvarerne har borret i hva manifestet utløste av stress, manglende matlyst og søvnløshet. Et ubehag tiltalte forsøkte å fortrenge ved å jobbe ute. De har også vært svært opptatt av å få frem hvor impulsiv handlingen synes å fremstå. 

For eksempel hvorfor kunne han ikke vente så mye som et døgn til den muslimske høytiden eid skulle begynne? De fikk frem det irrasjonelle i risikoen for å bli oppdaget i hjemmet, samtidig som han åpent bar våpnene ut i bilen etter å ha avfyrt fire skudd inne i boligen.

Utspørringen peker mot utilregnelighet som en mulig strategi, uavhengig av hva klienten deres mener. Alternativet er med høy sannsynlighet en forvaringsdom, slik Manshaus har forsvart sine handlinger og sin villighet til å gjenta dem.

Bistandsadvokat Elisabeth Hagen, som representerer avdøde Johannes mor, behøvde ikke stille mange spørsmålene i retten før Manshaus viste hvilket underliggende sinne han bærer på. Da fremsto han virkelig farlig.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.