Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Et godt barnevern i Bærum

– Bærum har i flere år hatt en ulovlig praksis med å melde foreldre til barnevernet uten at kriteriene for meldeplikten har vært oppfylt, skriver Inger Björne-Fagerli.

– Bærum har i flere år hatt en ulovlig praksis med å melde foreldre til barnevernet uten at kriteriene for meldeplikten har vært oppfylt, skriver Inger Björne-Fagerli.

FOTO: PRIVAT

Bærums barnevernssjef Mari Hagve skriver i Budstikka mandag 26. april at «Det er viktig at innbyggere og offentlige instanser kontakter barnevernet når man observerer, når barn forteller noe, eller man på annen måte blir bekymret for et barn.» 

Dette er en meget utydelig beskjed, og hun klargjør heller ikke at det er forskjell på om man er offentlig ansatt eller privatperson. 

Denne oppfordringen fører i verste fall til misforståelser. Offentlig ansatte kan ikke melde foreldre til barnevernet fordi de er «bekymret». Bekymringen må kobles til at den offentlig ansatte har en grunn til å tro at barnet blir utsatt for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt i hjemmet.

Bærum har i flere år hatt en ulovlig praksis med å melde foreldre til barnevernet uten at kriteriene for meldeplikten har vært oppfylt. Det vil si at rektorer, og andre offentlig ansatte har gjort seg skyldige i brudd på taushetsplikten. 

Dette har Statsforvalteren vært tydelig med i sin tilbakemelding til både oss og Bærum kommune. Nå sier Statsforvalteren at Bærum kommune har forstått lovverket og at det ikke er risiko for flere lovbrudd. Hvis det er riktig, så er det bra.

At bekymringsmeldinger kan misbrukes av offentlig ansatte, er vel tydelig for de fleste i dag. I februar publiserte NRK en serie med artikler som handlet om ufrivillig skolefravær, funksjonsnedsettelser og grunnløse meldinger til barnevernet. 

Professor Marie-Lisbet Amundsen fra Universitetet i Sørøst-Norge beskrev barnevernets unnlatelse av å tydeliggjøre skolers misbruk av barnevernsmeldinger som at «det blir brukt som ris bak speilet når foresatte har klaga på undervisningstilbudet deres barn får». 

Mette Schøyen fra ME-forbundet beskrev funksjonshemmede som fritt vilt for å bli utsatt for melding til barnevernet, og Berit Therese Larsen fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) uttrykte at «når skolen ikke lykkes med tilrettelegging rundt eleven, legges skylden for at eleven ikke kommer på skolen ofte på foreldrene.».

Skolens mandat er undervisning, tilpasninger og å skape en inkluderende arena. Mangel på ressurser i skolen i form av adekvate tilpasninger og kunnskap om funksjonshemninger gjør at barn utvikler skolevegring. 

En stor del av de barn som utvikler angst for skolen og ufrivillig skolefravær, har funksjonsnedsettelser som ADHD, autisme og Tourettes. Hvis ikke barnevernet markerer for skoler hva som er barnevernets mandat og hva som er skolens mandat, så fortsetter dysfunksjonelle skoler å misbruke bekymringsmeldinger. Det blir billigere å melde foreldrene til barnevernet enn å tilpasse skolen etter barnas behov.

Jeg er helt enig med Mari Hagve i at et velfungerende barnevern er helt essensielt i en kommune. Barn som blir utsatt for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt hjemme, må få hjelp av et kompetent barnevern. 

Det er imidlertid like viktig at en god barnevernstjeneste også er tydelig med lovverket. Hvis ikke, så kan barnevernet, i verste fall, legge til rette for misbruk av grunnløse meldinger. Da blir man også medskyldig i offentlig omsorgssvikt.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.