Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Et forargelsens hus

TIL HØVIKODDEN? – Objektet er tankeskapende, kontroversielt og oppfyller mange av kunstens formål om å spren-ge våre forestillinger om hva som er stygt, vakkert og gjerne grotesk, skriver innsenderen.

Noen refleksjoner på papir, fortolket av et verdenskjent arkitektkontor, med økonomisk bistand av en av Norges største utbyggere, har endt opp som fritt vilt etter at Oslo kommune nektet landingstillatelse på Ekely.

Objektet hevder å være «A house to die in», eller på folkemunne «Dødshuset».

Les også: «Dødshuset» til Bjarne Melgaard til Bærum?

Les også: Bærum trenger «Dødshuset»

Les også:  Ikke rør parken

Rett før takeoff til det store utland stormer plutselig Bærums private og kommunale «kommers- og kulturelite» entusiastisk ut på banen og lokker med lokal landingstillatelse.

Henie Onstad Kunstsenter vifter med permanent landingsplass i et kjært parkområde, mens andre har andre forslag, bare det blir i Bærum.

Noen går så langt som å hevde at Bærum trenger «Dødshuset».

Før vi tar hele listen over hva Bærum trenger, må vi ta stilling til hva slags objekt «Dødshuset» er.

Siden det ble søkt om byggetillatelse for objektet i Oslo, må vi anta at dette dreier seg om et byggverk.

Jeg aner ikke om objektet ble presentert som bolig, næringsbygg, fritidsbolig eller noe annet, men jeg antar at tiltakshaver hadde en form for byggverk i tankene.

Siden papirskissene som lå til grunn for arkitektkontoret Snøhettas prosjekt, var utformet av kunstneren Bjarne Melgaard, er det ikke urimelig å anta at objektet kan påberope seg merkelappen «kunst», muligens til å dø i eller av.

Siden kunst og byggekunst går hånd i hånd, og Melgaard og Snøhetta står bak objektet, er jeg litt i villrede om hvem som skal tilkjennes objektets rettmessige opphavsrett.

Nok om det, objektet er tankeskapende, kontroversielt og oppfyller mange av kunstens formål om å sprenge våre forestillinger om hva som er stygt, vakkert og gjerne grotesk.

Nå vil jeg likevel hevde at ikke alt som er tankeskapende, kontroversielt, stygt, vakkert og grotesk er kunst, og velger derfor å anta at vi står overfor et arkitektonisk uttrykk for en særskilt byggekunst, med et snev av brukskunst.

I så fall bør byggets funksjon gjenspeile seg i arkitekturen, som også forventes å tilpasse seg valgte omgivelser.

Så vidt jeg forstår har objektet en funksjon; et hus til å dø i.

Er denne bruksretten (dødsretten) eksklusivt forbeholdt Bjarne Melgaard i en tidsavgrenset periode (som døden oftest avgrenser), eller er dette et tilbud til særlig utvalgte døende etter egne kvalifikasjoner?

Hvordan forholder det kommunale pleie- og omsorgsapparatet seg til objektets utforming og planløsning?

Disse spørsmål må avklares før en kommunal landingstillatelse gis.

En eventuell tomt må være regulert for formålet, enten det dreier seg om gravplass, byggverk til midlertidig opphold eller et skulpturelt kunstverk til å bevege seg inne i til siste åndedrag.

Som eksempel på et vellykket skulpturelt kunstverk til å dø i, vil jeg løfte frem snilehuset.

Som eksempel på et vellykket skulpturelt kunstverk til å bevege seg inne i, med et berikende siktemål, og som Sonja Henie verdsatte svært høyt, vil jeg løfte frem Frihetsstatuen i New York.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Dødsfikserte objekter med et kommersielt siktemål har ingenting i Bærum å gjøre.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.