Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Er Oslofjorden død eller levende?

– Vi kajakkpadlere er jo den svake part. Ingenting å bry seg om. Men, det finnes noen svakere enn oss kajakkpadlere; nemlig dyrene, fuglene og fiskene, skriver innsenderen. Bildet er tatt i påsken, fra kajakkbryggen på Holmen.

– Vi kajakkpadlere er jo den svake part. Ingenting å bry seg om. Men, det finnes noen svakere enn oss kajakkpadlere; nemlig dyrene, fuglene og fiskene, skriver innsenderen. Bildet er tatt i påsken, fra kajakkbryggen på Holmen.

FOTO: PRIVAT

Forskere skriver om Oslofjordens dødelige tilstand. Særlig Indre Oslofjord. Politikere er bekymret.

Naturvernere og myke fjordtrafikanter også. Men båtfolket gir blaffen. De freser fortsatt av gårde i en rasende og støyende fart. Uten hensyn til hverken folk eller fe (les seler/ måker/ gjess/ niser/ delfiner/ fisk).

Torsken er borte. Ålegress og tang og tare er på vikende front. Folk har bygget ulovlige brygger og fylt ut kunstig hvit sand på strendene. Stillehavsøstersen har kommet for å bli, med sine sylskarpe skjell på badeplassene. 

Alt dette bidrar til fjordens stille død, skal vi tro ekspertene.

Det er flere som vet at vi har fått nye fartsgrenser på fjorden i Asker og Bærum nå. Leserinnlegget til Kåre P. Kvalsund i Budstikka lørdag 30. april traff virkelig spikeren på hodet.

Det hjelper ikke å vedta fartsgrenser når de ikke følges, ei heller håndheves. Jeg har til gode å se at politiet bryr seg. De kjører for fort selv, uten blålys på. Med mine 120 mil i kajakk på Oslofjorden årlig vet jeg hva jeg snakker om. Fartsgrensene håndheves som hovedregel ikke. Hvem bryr seg vel da?

Påsken i år var fin. Også på fjorden, til tross for en del båtbølger og støy. Man må bare forberede seg på hensynsløs kjøring og dertil monsterbølger. 

Vi kajakkpadlere er jo den svake part. Ingenting å bry seg om. Men, det finnes noen svakere enn oss kajakkpadlere; nemlig dyrene, fuglene og fiskene. På padletur 1. mai traff vi på et par niser mellom Djupalen og Langåra. Niser er en liten tannhval. De må opp for å puste. Magisk å høre deres prustende lille «nys», hver gang de dukket opp. Fantastisk å se dem. 

Vi prøvde å legge kajakken slik at båtene ikke skulle kjøre dem i senk på sin ville ferd på kryss og tvers i Holmenfjorden. Det lyktes heldigvis.

Det er liv i Oslofjorden. Men det er på trass. Når skal vi få til at båtene kjører lovlig? Når skal vi få til at kajakkpadlere, seilere og roere føler seg trygge på fjorden? Og når skal vi anerkjenne dyrenes selvfølgelige rett til å leve noenlunde uforstyrret i fjorden?

Jeg er lei av å klage.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.