Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Er ikke barnet trygt, vil det heller ikke lære

Som pedagog mener jeg man må handle ulikt for å oppnå likeverdighet, skriver barnehagelærer Kristine Kilding.

 

Til Hilde Hvaal Durban, Bærum Høyre: Du skrev nylig en hyllest til alle ansatte i Bærums barnehager (Budstikka 19. juni). Takk for hyllesten, for den trengs. Å jobbe i barnehage er givende og samtidig beintøft. Jeg ønsker å gi deg et svar som jeg håper vil få deg og flere lokalpolitikere i Bærum til å satse nytt på barnehage.

Som pedagog blir jeg provosert når du skriver om planen for språkarbeid i bærumsbarnehagen. «Kvaliteten på språkarbeidet skal ytterligere heves. Alle barn i Bærum skal sikres et likeverdig tilbud.» Slik jeg opplever det gir ikke barnehagene et likeverdig tilbud nå. Fordi barnehagenes økonomi i stor grad styres av antall barn, kvadratmeter og alder istedenfor barnas behov. Som pedagog mener jeg man må handle ulikt for å oppnå likeverdighet.

Det er nettopp trygghet og nærhet som er førsteprioritet for å kunne utvikle språklig kompetanse.

Videre skriver du at «De flerspråklige barna skal få spesiell oppmerksomhet rundt både norskspråklig utvikling og bruk av morsmålet sitt.» For å kunne gi disse barna det de har krav på må noen barnehager jobbe annerledes. Bærum kommune forholder seg i stor grad til den nye bemanningsnormen som ble vedtatt. Dessverre vil dette i enkelte barnehager med stor andel flerspråklige barn være langt fra bra nok. For å kunne imøtekomme de flerspråklige barnas behov må jeg som pedagog og mine medarbeidere få bedre tid.

Det er nettopp trygghet og nærhet som er førsteprioritet for å kunne utvikle språklig kompetanse. Er ikke barnet trygt, vil det heller ikke lære. Vi må skape gode relasjoner. Vi skal dele gleder, sorger og erfaringer som igjen er med på å utvikle språket. Hver dag møter jeg barn som vil ha kos, som vil ha tid på fanget, de vil ha svar og de trenger veiledning. Jeg klarer ikke å dekke alle behovene. Jeg håper politikere og Bærum kommune kan stole på barnehagelærernes kompetanse, og gi oss muligheten til å redusere barneantallet eller bedre bemanningen ut ifra barnas behov.

Min hverdag er som sagt givende. Jeg er stolt over hva jeg klarer å levere innenfor de rammene jeg har. Hverdagen består av masse sang, lek, kos, smil og latter. Samtidig river jeg meg i håret av alt sykefraværet, mangelen på spesialpedagoger, mangel på gode barnehagelærere, mangel på forståelse fra politikere og sist men ikke minst mangel av tid til barna. Det er de sårbare barna som blir taperne i denne sammenhengen. 

Jeg kan bytte jobb når jeg ikke orker mer, men barna forblir.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.