Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Er det virkelig slik trafikk og mobilitet skal løses i Bærum i 2021?

– Det er vanskelig å se hvordan en slik løsning skal bidra til det man egentlig ønsket, skriver innsenderen om krysningspunktet ved Jar skole og barnehage uten sebrastriper og skilt.

– Det er vanskelig å se hvordan en slik løsning skal bidra til det man egentlig ønsket, skriver innsenderen om krysningspunktet ved Jar skole og barnehage uten sebrastriper og skilt.

Foto: TRINE JØDAL

Med stor forundring leste jeg om den nye trafikkløsningen ved Jar skole og barnehage

Det skal være en tilrettelagt kryssing, en løsning uten sebrastriper og skilt. 

Det er vanskelig å se hvordan en slik løsning skal bidra til det man egentlig ønsket: bedre trafikksikkerhet til spesielt de små myke trafikantene. Og det skulle bare mangle å ønske dette ved en barneskole og en barnehage.

Denne såkalte «trafikkløsningen» gir ingen større rettigheter og dermed trygghet til barna som skal krysse veien. Det blir sannsynligvis verre siden vi ikke kan forvente at barna forstår at det ikke er en ordentlig fotgjengerovergang hvor bilene faktisk er pålagt å stanse.

Det finnes et godt uttrykk på tysk for dette: verschlimmbessern – mens man prøver å forbedre noe, gjør man det verre.

Er det virkelig slik trafikk og mobilitet skal løses i Bærum i 2021?

Forklaringen fra Viken fylkeskommune på denne «ikke-løsningen» er at man har prioritert trafikkflyten i området. Det står åpenbart i deres håndbok at det må være minimumsavstand mellom fotgjengeroverganger for at bilene ikke skal måtte stoppe så ofte. Mange steder kan en slik prioritering være hensiktsmessig.

Likevel må normer aldri brukes uten lokale vurderinger og skjønn. Har egentlig Viken hørt om konseptet hjertesone?

Trafikkflyt er selvfølgelig viktig, men var dette virkelig den beste løsningen man kunne valgt akkurat ved en skole og en barnehage? 

Gode, trygge og inviterende skoleveier for barna muliggjør at flere kan gå eller sykle til skolen helt på egen hånd. Dette gir ikke bare større frihet for elevene, men også en uavhengighet av å måtte bli kjørt eller fulgt til skolen. Som bieffekt blir det færre biler rundt skolen, noe som vil øke tryggheten ytterligere.

Færre biler på veiene vil også øke trafikkflyten generelt.

Hvor mye tid mister man egentlig hvis man akkurat ved en skole og barnehage må stoppe for å la noen barn krysse veien? Sannsynligvis ikke mye i den store kjøretursammenhengen, men noen vil helt sikkert synes at det er irriterende å måtte stoppe der hver morgen og derfor velge en annen vei til jobb. Vips, enda færre biler forbi skolen når flest barn går og sykler til sin arbeidsplass.

Det krever nok en grundigere vurdering hva som vil være den beste løsningen akkurat på dette stedet. Men det er helt klart at løsningen som er valgt bare kan anses som en skikkelig bomtur. Tilsynelatende hjelper løsningen på trafikkflyten, men den løser neppe mobiliteten for hele Bærums-samfunnet, fra liten til stor innbygger.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.